Vi omtalte i går dommen i Agder lagmannsrett, som skjerpet straffen for en 34 år gammel mann som ble domfelt for bl.a. seksuelle overgrep via internett mot et stort antall småjenter over hele landet. 34-åringen anket dommen fra Kristiansand tingrett på fire års fengsel. Lagmannsretten skjerpet straffen til fire år og tre måneders fengsel.

To småjenter ble fysisk utsatt for grove seksuelle overgrep. Via internett ble nesten 50 småjenter forledet til å utvise det loven kaller for «seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd».

Det er begrenset rettspraksis for straffeutmålingen ved den type forbrytelser som 34-åringen er dømt for. Tingretten fant at fire år var passende. Lagmannsretten skjerpet straffen med ytterligere tre måneder. Da bestod retten av tre juridiske dommere og fire legdommere. Den ene juridiske dommeren var alene om å stemme for en straff på tre år og ni måneder.

I begge rettsinstanser er det lagt vekt på at uten den uforbeholdne tilståelse som 34-åringen har kommet med, ville straffen blitt fengsel fem år og seks måneder. Mannens tilståelse og samarbeid med politiet og domstolen har dermed gitt en betydelig strafferabatt.

Siden det er begrenset rettspraksis på straff knyttet til seksuelle forbrytelser med internett som bakteppe, gir lagmannsretten et viktig bidrag til debatten både i og utenfor rettssalene. Lagmannsrettens argumenter for en skjerpet straff er etter vår oppfatning i tråd med del alminnelige rettsfølelse.

Det brukes sterke ord i rettens beskrivelse av de overgrep småjentene har blitt utsatt for. Domstolen er spesielt oppmerksom på hvilke virkninger seksuelle overgrep har på lengre sikt, uansett hvor overgrepene finne sted, enten fysisk eller via nettet. Det pekes i dommen på at det er først når barna blir eldre at det i all sin gru går opp for dem hva de har vært utsatt for.

Derfor er det viktig for domstolene å gi sterke signaler om hvordan samfunnet skal reagere på overgrep mot barn.

Den som fratar unge mennesker kontrollen over egen kropp, og bidrar til at disse også taper sitt privatliv, skal ha en straff som er følbar og som samsvarer med den alminnelige rettsfølelse, slik lagmannsretten har lagt til grunn.