I Europa har det vært satset på høyhastighetstog siden tidlig på 1980-tallet. Fram mot 2020 vil mange land intensivere utbyggingen. Blant dem Tyskland, Frankrike, Sverige og Spania.

Mellom Madrid og Barcelona er det 630 kilometer. Toget bruker to timer og 20 minutter på strekningen. Siden høyhastighetstoget ble satt i drift, er antallet flypassasjerer mellom de to spanske byene blitt halvert.

Med høyhastighetsbane mellom Kristiansand og Oslo vil reisetiden bli en time og 45 minutter. Mellom hovedstaden og Bergen to timer og 25 minutter. Mange forretningsfolk svarer i undersøkelser at de vil gå over fra fly til tog om reisetiden reduseres tilstrekkelig.

Høyhastighetstog vil ikke bare bli revolusjonerende for persontransporten. Med mer gods over fra vei til bane, kan tungtransporten på veiene reduseres betydelig. I Sverige er nettopp økt godstransport et viktig argument for høyhastighetsbane.

Sammenlignet med blant annet Sverige har satsingen på jernbane her i landet vært beskjeden de siste tiårene. Å gjøre toget mer attraktivt som transportmiddel, bør være en viktig oppgave for myndighetene. Da er reisetid en helt avgjørende faktor.

Usikkerheten ved høyhastighetsbane dreier seg om både finansiering og lønnsomhet. Foreløpige overslag viser at utbyggingen vil koste 120-150 milliarder kroner. Landets største prosjekt noensinne.

Som et av verdens rikeste land har Norge uansett muligheter til å realisere høyhastighetsbane. Utredningen stortingsflertallet ønsker, vil gi svar på mange uavklarte spørsmål. Ikke minst hvilke strekninger det kan være regningssvarende å bygge ut.

Det er positivt at stortingsflertallet tenker nytt og utradisjonelt og viser vilje til å satse. Klimakrisen har bidratt til å rette fokus mot mer miljøvennlige transportalternativer. Mindre trafikk på veiene og i luften vil redusere utslipp av klimaskadelige gasser. Miljøgevinsten er åpenbar.