Kokk, globetrotter og farsundbonde Andreas Viestad har i år gitt ut «Ekte mat», en 500 siders praktbok om matkultur og matglede. Her finnes et mylder av gode oppskrifter og fortellinger om det kulinariske skattkammeret vi bor i, vi nordmenn og sørlendinger, med nærhet til hav og hei og et jordbruk som ennå ikke er fullstendig industrialisert med påfølgende fremmedgjøring mellom mennesker og dyr.
Dyrene, ja. Viestad balanserer mellom dyp kjærlighet til våre medskapninger og skruppelløs glede over å tilberede og spise dem. Boken burde nesten vært utstyrt med en advarsel. Ikke for lesere som av økofilosofiske grunner ønsker dyr et godt liv, men for alle dem som kan plukke med seg et stykke kyllingbryst i vakuumpakke fra butikkens kjøledisk, men som lukker øynene bare ved tanken på en kylling som ligger med hodet på hoggestabben og venter på øksen.
Hør bare hva han skriver om kaninen, et av våre aller søteste kjæledyr, og samtidig noe av det beste du kan plassere i en kjele med hvitløk, rosmarin og oliven:
«Kanin er stedet der kjæledyr og nyttedyr møtes. I filmen «Down By Law» forteller Roberto Benigni om hvordan hans mor stelte kaninene. «Snille kanin, gode kanin,» sier moren mens hun klapper den kjærlig. Så, ganske plutselig, tar hun hånden og gir den et slag i bakhodet, hvorpå hun tilbereder den med rosmarin, hvitløk, olivenolje og andre, hemmelige ingredienser. Jeg har alltid visst at den filmen ville bli nyttig for meg. For det er nettopp slik det er, så dramatisk og så enkelt. Et velrettet slag i bakhodet, en skarp kniv, og snart putrer den i gryta.»
Andreas Viestad vil dyrene vel, og er en tydelig talsmann for god dyrevelferd. Han skriver om kortreist og økologisk mat og foretrekker ender og gjess som har fått leve frie og lykkelige liv. Men samtidig er han en usentimental talsmann for at homo sapiens hører hjemme øverst i næringskjeden og kan høste fra naturen, også fra dyreriket. Det er forskjell på folk og fe, ifølge han.
Mange tenker annerledes om dyr for tiden, og moralske grenser flyttes. For noen er det utålelig å holde dyr i fangenskap og å ha dyrehold for kjøttproduksjon. Noen hevder at pelsdyrfarmer kan sammenlignes med konsentrasjonsleire, og at ulv og bjørn har like stor rett til liv på bygda som sauebøndene. De siste er gjerne bosatt i urbane strøk. De mest ekstreme kaller norsk hval— og selfangst for et holocaust. Her er mange grupperinger innen den moderne dyrevernbevegelsen, men hos noen er tenkningen preget av at skillet mellom dyr og menneske viskes ut: Mennesket er et dyr, og dyret et moralsk subjekt, og en slik filosofi får dramatiske etiske konsekvenser.
Australieren Peter Singer er en av verdens mest kjente etikere. I en rekke bøker, blant annet «Animal Liberation» og «Rethinking Life and Death», kritiserer han livssyn som gir mennesket hellig og ukrenkelig verdi, mens dyr ikke får det. Peter Singer er utilitarist, og på mange måter svært rasjonell i sin argumentasjon. Hans grunnsyn er at mennesket er ett blant flere pattedyr. Følgelig bør Menneskerettighetserklæringen utvides, ifølge Singer. Den bør i hvert fall inkludere primatene som er våre nærmeste slektninger, aller helst bør den omfatte alle høytstående pattedyr.
Singers filosofi vil utvilsomt føre til bedre dyrevelferd hvis den omsettes i praktisk politikk. Han er selv vegetarianer og motstander av å holde dyr i fangenskap, enten det skjer i legemiddelindustrien eller for underholdning og industriell kjøttproduksjon. Han argumenterer godt for at også dyr har følelser og bevissthet, i mange tilfeller også språk. Grunntanken hans er at mennesker og dyr er så like at det blir umulig å opprettholde et skille mellom det humane og det animale. Det eneste grunnleggende skillet som kunne vært der, blir til i jødisk og kristen teologi der en hevder at mennesket er skapt i Guds bilde, mens dyret ikke er det. Og et slikt religiøst begrunnet skille, anerkjenner Singer ikke.
Singer kritiserer Immanuel Kant og alle hans etterkommere som hevder at bare mennesket er et mål i seg selv, ikke dyr. Han påstår at det er like grunnleggende umoralsk å behandle dyr bare som midler for å fremme menneskelige formål.
Peter Singer er tankevekkende. Vi bør utvilsomt være kritiske til mange måter å behandle dyr på i våre moderne samfunn. Men det som er urovekkende når Singer og andre fjerner skillet mellom menneske og dyr, er hva som kan skje med menneskesynet og etikken mennesker imellom. Hvis en psykisk utviklingshemmet må sammenlignes med en smart sjimpanse, trenger enn andre filosofiske ressurser enn Singers for å demme opp for skumle etiske konsekvenser. Hos Singer er konsekvensene av å fjerne forestillingen om et ukrenkelig menneskeverd tydelige i bioteknologien og i synet på abort, eutanasi og drap på multifuksjonshemmete spedbarn.
Andreas Viestad står for et annet syn på dyr. Han er langt borte fra Disneys dyreromantikk og Singers utvisking av forskjellene. Samtidig formidler han at dyr skal behandles med respekt og ha det godt så lenge de lever. Men i hans bøker slipper det moderne mennesket å ha dårlig samvittighet fordi det nedstammer fra jegere og sankere. Han ønsker dyreelskende kjøttspisere velkommen til bords, og ber oss samtidig tenke gjennom hvordan vi omgås den naturen vi er en del av.
Hvis naboene mine ser meg på taket en dag, er det sannsynligvis fordi jeg prøver ut oppskriften hans på hjemmelaget bacon, røkt i pipen. Vi fyrer med ved for tiden, og det kunne jo være fint å bruke all denne røyken til noe.