I dag er Bjørndalen det siste helt nære grøntområdet til Kristiansand som kan bygges ut. Reguleringsplanen for området har vært ute til høring, og neste steg er at den blir politisk vedtatt. Det er et grønt prosjekt på mange måter, som tar hensyn til mange av de klimautfordringene vi møter i dag, spesielt med hensyn til kort vei til jobb og aktiviteter, og overvannsproblematikk. Men hva mener vi egentlig med betegnelsen grønne løsninger i byplanlegging?

Når du legger deg i skyggen av et tre i parken en varm sommerdag, tenker du kanskje ikke over at du har lagt deg i naturens mest effektive CO2-rensingsanlegg. Selv blomsterkassen på terrassen jobber som en helt med å spise CO2 og skille ut oksygen. Våre voksende byer med stadig lengre bilkøer og økende eksosutslipp behøver de grønne lungene. Samtidig er det behov for å bygge tettere ettersom befolkningen skal kunne bo nærmere jobb, og nærmere barnehager. Bytrær og parker er viktige i byplanlegging, men når arealet på bakkeplan er begrenset må en tenke nytt. Da må en i tillegg planlegge takhager og grønne vegger.

Innbyggerne i de 13 største byene i Norge sier at de vil leve i miljøvennlige byer, ifølge en undersøkelse av TNS Gallup for Framtidens byer. Hva vil det si å bo i en grønn by? Her kan vi se til Malmö i boområdet Bo01, hvor innbyggerne får oppleve summen av grønne løsninger. Bydelen er selvforsynt med elektrisitet via en vindmølle, den er nærmest bilfri, og den har egne kretsløpssystemer for avfall. Dessuten har man et eget system for å sikre et grønt byrom i bokstavelig forstand.

I Bo01 må et bygg kunne vise til et høyt antall av såkalte grønne overflatepoeng. Disse poengene svarer til hvor mye grønne vekster det er på bakken, på veggene og på taket til sammen. Åpne vannløsninger gir også utslag i poengsummen. Mange grønne overflatepoeng i en by gir store samfunnsøkonomiske fordeler. Det har man tatt på alvor i den nye bydelen i Trondheim, Brøset, som er et pilotprosjekt i Fremtidens byer, hvor man skal bruke modellen med grønne overflatepoeng.

Enkelte områder i storbyene er belastet med mye eksos og veistøv, som kan føre til helseplager hos både unge og eldre. Grønne planter renser lufta ved at de fanger opp støvpartikler og annen forurensning. Forskning viser at vi får økt velvære med tilgang på grønne arealer, ungene våre utvikler bedre motorikk, og pasienter blir friskere i kontakt med det grønne elementet. Helsa vår har rett og slett godt av det grønne.

På varme sommerdager brukes mye energi på å senke temperaturen i bybebyggelsen. Grønn vegetasjon senker temperaturen generelt i lokalklimaet. Grønne tak og vegger kan direkte bidra til å senke temperaturer i et bygg på hete sommerdager, og i motsatt fall virke noe isolerende i vinterkulda. Slik sett er det mye strømutgifter å spare på en mer naturlig regulering av temperaturen i byene.

Problematikken rundt håndtering av regnvann er ikke noe de fleste av oss tenker over til daglig, men det er noe som bekymrer byplanleggerne. I fremtiden kommer det til å regne mer og kraftigere, ifølge rapporten «Klima i Norge 2100» fra Norsk klimasenter. Når regn faller på harde flater som asfalterte veier i byene, må ofte så mye som 90 % av vannet kanaliseres vekk. Når dette gjøres via rør alene, er det kostbart, krevende og feil i forhold til vedlikehold av grunnvannsressurser. I perioder med stort regnfall blir det i verste fall oversvømmelser.

Oversvømmelser i byer har vi sett eksempler på både i Bergen, Oslo og Trondheim, og mer ekstreme eksempler av i middelhavsbyer den siste tiden. Men visste du at en takhage med 15 cm tykk vegetasjonen kan suge til seg 70 % av regnvannet? Taket blir plutselig ikke lenger bare tak. Grønne vegger, takhager og vekster på bakkenivå fungerer som rene svamper på regnvannet, hager og parker demper presset på allerede fylte overvannsnett.

I tillegg til at det er viktig å velge de grønne løsningene i byplanlegging, må en ta med i beregningen at det grønne elementet krever langsiktig vedlikehold. Vi er mange som synes at den vakre naturen må få fortrinn mot det grå i bybildet. Men en må ikke glemme at en vakker hage krever tilsyn for å bevare sin skjønnhet.

I København ble det i fjor vedtatt at alle nye flate tak som skal bygges må være grønne. I Berlin, Chicago, Köln, Portland og München vil en få redusert offentlige avløpskostnader hvis man sørger for et grønt tak på bygningen sin. Dette er tiltak som virker, og vi mener det offentlige må være seg sitt ansvar bevisst. Når det gjelder det planlagte utbyggingsprosjektet på Bjørndalen bør også de gode intensjonene fra reguleringsplanen følges opp. Det ser ut til å bli grønne tak i Bjørndalen og med gode utomhusplaner svarer mye til idealet om grønne løsninger i byplanleggingen.

En trenger ikke planlegge månelandinger for å bedre klimaet. Å gjøre noe for miljøet kan være så enkelt som å påvirke hvordan byene våre skal bygges ut, eller hva slags tak du skal ha over hodet.