Det bør ikke overraske noen om det ut fra et politifaglig synspunkt blir nødvendig å legge ned lensmannskontorer for å få til en mer effektiv og helhetlig polititjeneste. Vi frykter imidlertid for at flere kommuner vil sette seg på bakbeina og nedlegge veto mot å fjerne sitt eget lensmannskontor. En nedlegging krever enighet med kommunen, og skal også stadfestes av Stortinget. Det er vårt håp at kommune viser romslighet i forhold til de politifaglige vurderingene som i tiden fremover skal gjøres. Politimesteren skal ha mye ros for at hun nå starter en dialog med kommunene om fremtidig politistruktur og organisering. Den dialogen har vi etterlyst tidligere.
Det er vår frykt at dersom noen kommuner sier nei til omorganisering eller nedlegging, kan det føre til at politistasjoner i stedet blir nedlagt fordi det ikke krever kommunalt samtykke. I så tilfelle vil de mest befolkningsrike områdene rammes på en måte som fører til at politiet ikke får oppfylt sine ønsker og sine krav til en forsvarlig polititjeneste.
Kriminalitetsbildet endrer seg stadig, og større ressurser brukes nå på samfunnsfarlig kriminalitet. Det har igjen redusert politiets synlighet i forhold til situasjonen for få år tilbake. Det er en smertegrense for politiets synlighet, ikke minst fordi tilstedeværelsen er forebyggende. Den balansegang politimesteren må ta ut fra mange hensyn blir vanskelig. Den politimessige totalitet blir helt avgjørende, og strukturendringer må ikke så og falle på manglende kommunal vilje til omorganisering.
Den egenanalyse politiet har gjort viser ikke bare behov for omorganisering, men avslører at etaten selv har satt opp bedring av sitt eget psykososiale arbeidsmiljø som viktigste tiltak i tiden fremover. Det bekymrer oss at det fortsatt helt åpenbart er interne arbeidsmiljøproblemer i politiet. De problemene må politimesteren straks løse.