Selv i dag er det noen som tror at jorda er flat. Og at røyking er ufarlig. Og at klimaendringene ikke skjer. De er i alle fall ikke menneskeskapte, men naturlige svingninger forårsaket av solflekker, vulkanutbrudd og meteornedslag. Mange klynger seg til livsløgner og illusjoner i redsel for å se realitetene i øynene. Slike illusoriske livsløgner er i beste fall moderne overtro.

I vår tid nyter forskning og vitenskap stor tiltro. Kun marginale, ofte religiøse grupperinger, slåss intenst mot vitenskapelige forskningsresultat. Jehovas vitner insisterer på at jorden kun er 6000 år. De blir sett på som en kuriositet. Darwins utviklingslære er uproblematisk for de fleste.

Hver kveld benker det norske folk seg foran kveldsnyhetene, som alltid avsluttes med «Været». Ingen stiller spørsmål ved langtidsvarselet for «neste helg». Vi vet at det er naturvitenskap som «forutser» været rimelig treffsikkert, ikke spådomskunst.

Mot dette bakteppe er motstanden mot klimapanelets (IPCC) omfattende forskning underlig. Aldri har et fenomen blitt mer forsket på av så mange, over så lang tid, og av så godt skolerte folk. Og aldri er et fenomen blitt bedre dokumentert av så dyktige forskerne og fra så mange vitenskapsdisipliner og høyt ansette universitet og forskningsinstitusjoner. De representerer ingen næring, eller forsker for egen vinnings skyld, slik for eksempel tobakksindustrien betalte forskere for å produsere rapporter som sa røyking er en ufarlig lek med ild.

Motstanden kan skyldes to forhold: At konklusjonene er så dramatiske at det er naturlig å protestere; en slags forsvarsreaksjon. Og at synderne, for eksempel olje— og forurensningsindustrien ser sine næringer truet av IPCCs funn og konklusjoner. Man ønsker å forvirre og latterliggjøre panelets forskning, på samme måte som tobakksindustriens hardnakkede og løgnaktige rapporter om røykingens ufarlighet. Og mange gjør seg til nyttige idioter for denne manipuleringen.

Den store utfordringen for FNs klimapanel er ikke den komplekse problemstillingen. Den Store Utfordring er at dens faglige konklusjoner er massivt provoserende for verdens mektigste industrisektorer, for rådende politiske retninger, for forbrukersamfunnet og for velferdspartiene. IPCC møtes med en bastant blanding av indignasjon, motstand og frykt.

IPCC opererer med ulike scenarier som alle peker i samme retning, men som gir forskjellige tidsintervall og omfang av for eksempel temperaturøkning, ekstremvær og havstigning. Jeg mistenker IPCC for å ha latt seg skremme til å offentliggjøre rapporter som ligger godt under mer sannsynlige scenarier. Redselen for ikke å bli trodd, behovet for å være moderat, samt redselen for å skape panikk og motløshet, har muligens presset dem til å offentliggjøre prognoser som er langt mer ufarlige enn forskningen tilsier.

Realitetene er nemlig at tilnærmet alle nye målinger og analyser viser en langt mer dramatisk raskere endring enn klimapanelet til nå har sagt. Polisen og isbreene smelter raskere, havet stiger mer, og ekstremværet blir mer ekstremt enn man har turt å offentliggjøre. Nå nærmer de offisielle tallene seg 1,2 meter havstigning innen 100 år, opp fra 30 cm førsterapportert for fire år siden.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) la for ett år siden fram at Oslofjorden kunne stige ca. 2,5 meter innen 90 år. På toppen av det kan det komme én meter høye bølger, minst! Kanskje er en moderat prognose at vi bør innstille oss på ca. tre meter havstigning innen 50 år? Det blir resultatet om bare 30 % av Grønlandsisen smelter. Og da er ikke sørpolisen tatt med. Så selv om rundt 70 % av isen på Grønland fortsatt er intakt om 50 år, vil bølgene og tangen skylle over Tangen, over Østre og Vestre Strandgate i 2060. Det er ingen dommedagsprofeti eller skremselspropaganda, men et meget sannsynlig scenario de fleste som er under 30 år i dag, vil oppleve. Ikke mindre usannsynlig vil de fleste av dagens sørlendinger oppleve at Kilden må avlyse sine første forestillinger rundt 2025, fordi bølger har slått inn mot bølgeveggen, og foajeen blitt oversvømt i høstens første ekstremstorm. Hadde Fædrelandsvennen hatt faglig mot, hadde man laget skisser og diagrammer over hvor havet står for eksempel i Kvadraturen ved hhv. 1, 2 og 3 meter over dagens flomål. Slike skisser over nye strandlinjer har man laget for mange andre land og byer. Hvorfor ikke i Kristiansand?

Vi lever i en tid med fornektelser og vantro. Det umulige kan da ikke skje? Vi har hatt 65 år med jevn og søt velferdsutvikling. Velstand og velferdsstat har vi tatt for gitt. Treet med de mange velferdsfruktene har vokst inn i himmelen, nesten. Men det gjør ingen trær. Vi har levd over evne. Allerede for 30 år siden ropte Framtiden i Våre Hender, FIVH, sine første varsku. Alt tyder på at FIVH får rett, dessverre. Dagens politikere og ledere styrer et tog på vei mot helvete. Få protesterer, fordi vi reiser oljeglatt på 1. klasse. Kynismen ligger i at det er andre politikere som må styre toget inn på endestasjonen ved veis ende…

Selv klimapartiet SVs leder mener at den beste medisin ut av finanskrisen er økt forbruk. I en klimakontekst er det som å kjøle seg ned ved å dusje i bensin i et brennende hus. Klimaverstingene Ap og Frp har til sammen langt over 50 % av stemmene bak seg.

Regjeringen Nygaardsvold er i ettertid blitt beskyldt for unnfallenhet, manglende evne og vilje til å ta grep. De stolte på at krigen aldri ville skylle inn over våre kyster. Nøytraliteten beskyttet oss. Mange ville dømme regjeringen Nygaardsvold for landssvik.

Regjeringen Stoltenberg står i dag i en tilsvarende situasjon. Statsministeren tar ikke grep, ut over å gråte krokodilletårer over tingenes tilstand. Oljesand skal utvinnes i Canada og olje i Lofoten for å kunne fortsette vår reise til det forjettede land, på 1. klasse. Jeg er redd fremtidens dom over denne regjering blir like hard som den over Nygaardsvolds.

Lokalt er det enda tid til å ta til vett. Det betongskjelettet som er reist av Kilden kan gjerne stå som et monument over modige politikere som så langt – og stanset i tide. Det er et langt bedre monument enn et multimilliardmonument over politisk dårskap – til spott og spe…ødelagt av krabber og tang som kryper og gror oppover en synkende bølgevegg.