Henriksen har mange års erfaring med behandling av rusmisbrukere, og har sett hva som virker, og hva som ikke gjør det i samfunnets arbeid med rusbekjempelse.
De tankene hun lanserte i går er helt i tråd med Stoltenbergutvalgets som ble lagt fram i juni. Det understreker at fokus må være på forebygging og hjelp, heller enn på straff. Dette er en tilnærming som synes klok.
Utvalget har gått gjennom narkotikapolitikken i en rekke ulike land, og slår fast at generelt synes straffeforfølging og soning å være lite egnede virkemidler for å stoppe at rusmisbruk utvikler seg. Flere land har derfor innført ordninger hvor man forsøker ulike alternativer til straff. Her til lands er det forsøk på gang i Oslo og Bergen etter modell fra «Drug Courts» i Irland, Skottland og USA. Stoltenbergutvalget ønsker en annen modell, hvor helsevesenet, snarere enn domstolene får ansvaret, slik ordningen er i Portugal. Dette mener utvalget både er til beste for brukerne, men også for politiet, som dermed får frigjort kapasitet som kan brukes på etterforskning av de store narkotikasakene.
I kampen mot narkotikaondet er det lett å stritte imot tanken på avkriminalisering av frykt for at det vil føre til at flere unge mennesker skal teste ulovlige rusmidler. Men forskning viser at straff ikke påvirker bruken av cannabis. Snarere tvert imot, ettersom det hos ungdom som tester ut cannabis ofte er uttrykk for et opprør mot autoriteter. Hvis elementet av opprør fjernes, gjøres det mindre attraktivt å bruke cannabis, mener forskere.
Et annet argument for avkriminalisering er at dagens ordning er brudd på norsk rettspleie der folk kun skal idømmes straff når de har påført skade på andre. Det kan hevdes at rusmisbrukere i dag gis dobbel straff ved at de får store straffer i tillegg til ubotelige helseskader.
Dagens politikk overfor rusmisbrukerne har åpenbart spilt fallitt, og det er på høy tid at det prøves ut mer humane metoder i bekjempelsen av narkotika.