Vår felles fiende er ekstremister som er villige til å bruke vold for å hindre andre i å leve i den fred og frihet hvert enkelt menneske har krav på.
I løpet av de siste to døgnene har islamske terrorister angrepet et FN-senter i Kabul, et travelt marked i den pakistanske byen Peshawar og planlagt et terroranslag mot Jyllands-Posten. I de to første angrepene gikk over hundre menneskeliv tapt. Også planene mot den danske avisen var ment å ta livet av flere mennesker.
Bakgrunnen for den planlagte terroraksjonen i vårt naboland var de omstridte Muhammed-karikaturene. Som en pervertert hevn planla to menn av pakistansk opprinnelse å bruke håndvåpen eller sprengstoff mot Jyllands-Postens ansatte. Både kulturredaktøren og avisens tegner sto på de siktedes dødsliste.
Disse hendelsene har skjedd i ulike deler av verden. Men de er en del av den samme kampen. Kampen mot religiøs – i disse tilfeller islamsk – ekstremisme. I Pakistan og Afghanistan må denne striden føres med våpen i hånd. Krigen mot al Qaida og Taliban er ikke bare en krig for å befri lokalbefolkningen fra et steinaldervelde der skoler systematisk sprenges i lufta og kvinner gjøres til slaver. Det er også en krig for å hindre ekstremister fra å få kontroll over landområder som kan brukes til å planlegge terroraksjoner mot oss i andre deler av verden.
Når terrorens ansikt også viser seg i vår del av verden, er det viktig at våre frie samfunn viser en fast holdning og slutter opp om de i Jyllands-Posten som nå utsettes for mørkets krefter. Det gjør vi best ved å hver dag hegne om grunnleggende verdier som retten til å tro, mene og ytre hva man vil. I kampen for frihet er det ikke rom for kompromisser.