I 2008 etablerte Statkraft og Agder Energi selskapet SAE VIND. Det har til oppgave å produsere landbasert vindkraft. For tiden arbeider selskapet med planer om to vindmølleparker i Vest-Agder; Storheia/Slettheia i Kvinesdal og Lyngdal og Dovreheia i Lyngdal. Til sammen dekker de to områdene et areal på ca. 29 kvadratkilometer med ca. 81 vindmøller, et areal større enn Flekkerøya og Hidra til sammen. I tillegg arbeider andre selskaper med planer for åtte anlegg i Farsund, Flekkefjord, Sirdal og Hægebostad. Enkelte av disse vil legge beslag på arealer på over 50.000 mål.

Når så mange aktører arbeider med planer for slike vindkraftanlegg i den vestlige delen av fylket, kan denne delen av Agder få dramatiske endringer med omfattende og varige negative konsekvenser for utøvelse av friluftsliv, uberørt natur og dyreliv.

Begrepet «vindmøllepark» er, etter vår mening, svært misvisende. Der vindkraftanlegg blir etablert, blir det ingen park, men tilnærmede industriområder i helt uberørte naturområder.

Ei vindmølle i Kvinesdal eller Lyngdal vil få en høyde på 125 meter, og hvert vingeblad vil ha en lengde på 40 meter og veie 10 tonn. De må fraktes til stedet for montering. Til senere vedlikehold og reparasjon trengs også transport av utstyr. Store trekkvogner og kranbiler vil kreve et omfattende veinett.

Vindmøllebladene kan oppnå en fart på opptil 265 km per time og vil derfor representere stor fare. Med en sikkerhetssone rundt hver mølle på fra 250–330 meter vil dette båndlegge store arealer ut over selve områdene der vindmøllene er anbrakt. I vinterhalvåret vil disse arealene bli stengt for ferdsel på grunn av fare for iskasting.

Møllene vil til alle årstider representere en stor fare for fugl. Det har vindmølleparken på Smøla alt vist, der særlig en rekke havørn, men også andre arter, for eksempel ryper, har blitt drept i stort antall av vindmøllene. Enkeltobservasjoner tyder også på at fuglebestander generelt sett reduseres for en rekke arter nær slike anlegg.

Stortinget vedtok i juni 1986 varig vern av Lyngdalsvassdraget med sidevassdragene Møska og Litleåna som en del av Verneplan 3 for vassdrag. Disse vassdragene ble underkastet grundigere og mer omfattende registreringer enn vassdragene som inngår i verneplan 1 og 2. Nedslagsfeltet til Møska inngår i området for vindmølleanlegg i Storheia/Slettheia og Litleåna i området Dovreheia. En etablering av begge produksjonsanleggene vil derfor være i strid med verneplanen for Lyngdalsvassdraget.

De aktuelle områdene her er i dag intakte naturområder med store naturkvaliteter fri for tekniske inngrep. Nettopp av denne grunnen har de begge meget rike og sårbare biologiske verdier. Her finnes en rekke rødlistearter og regionale viktige viltbestander. Etablering av vindmøller i disse områdene vil føre til store terrenginngrep på grunn av den omfattende infrastrukturen som må bygges for å etablere og drifte møllene. Både terrenginngrepene og installasjonene vil føre til varig og uopprettelig ødeleggelse av natur og biologiske verdier.

Store sammenhengende naturområder blir stadig færre i Norge. Direktoratet for naturforvaltning offentliggjorde i slutten av desember en oversikt over tapet av inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) i perioden 2003–2008 til å være på 1000 kvadratkilometer, mer enn hele Kvinesdal kommunes areal. Det er områder som har minimum én kilometer i luftlinje til nærmeste tekniske inngrep. Begge områdene der det nå planlegges vindmølleanlegg, har INON-områder.

Staten har på en rekke måter, gjennom stortingsmeldinger, rundskriv m.m. pålagt kommunene å stanse både tapet av det biologiske mangfoldet og inngrepsfrie naturområder. Fra «Miljøstatus» for 2009 vil vi her sitere hvordan disse nasjonale målene er ment å skulle følges opp:

«Det er av vesentlig betydning at lokale— og regionale myndigheter innarbeider hensynet til nasjonale miljømål i sin planlegging.»

Etablering av industriområder for vindmøller i Kvinesdal og Lyngdal, vil, etter vår mening, ikke være i tråd med nasjonale interesser.

Konsernsjef Tom Nysted i Agder Energi har i flere sammenhenger tatt til orde for nye og større overføringskabler for strøm til kontinentet. Det arbeides nå med slike planer både i Kristiansand og Flekkefjord. Vi ser disse planene i sammenheng med alle produksjonsanleggene for vindkraft som nå planlegges i fylket.

Produksjon av vindkraft kan være et nyttig supplement til kraftforsyningen i Norge. Vi mener imidlertid at landsdelen og landet for øvrig må satse langt mer på energieffektivisering og sparing av kraft. Det internasjonale energibyrået IEA mener at energieffektivisering er det viktigste virkemidlet for å begrense den globale oppvarmingen til to grader.

I denne sammenhengen er rapporten fra regjeringens lavenergiutvalg fra juni i fjor svært relevant. En konklusjon fra denne er at Norge har muligheten til å halvere energibruken i bygg i løpet av de neste 30 årene. Denne besparelsen er stipulert til 40 terawatt. For strøm vil dette utgjøre over halvparten, ca. 25 terawatt. Til sammenligning produserer Norges største vannkraftverk, Tonstad, 3,6 terawatt. Vi vil her også ta med at i perioden fra 2000 til 2010 hadde Norge en nettoeksport til utlandet på ca. 50 terawatt, ifølge statssekretær Sigrid Hjørnegård i olje- og energidepartementet (Dag og Tid for 12.03.10).

Vi vil sterkt advare mot en forhastet, ukritisk tilslutning til etablering av vindkraftanlegg rundt om på Agder. Lokalisering må skje der nasjonale naturverdier ikke blir negativt berørt i vesentlig grad. Egnede steder kan være til havs eller i områder som allerede er tilrettelagt i noen grad. Det bør derfor utarbeides en helhetlig plan for Agder for hvor slike produksjonsanlegg eventuelt kan etableres før enkelttillatelser til produksjonsanlegg gis.