Partileder Jørgen Kristiansen uttalte i Fædrelandsvennen i går at KrF ikke vil binde seg til noen konstellasjoner før valget i september. Men han gjør det klart at partiet har et overordnet mål: Å få grep om ordførerklubba. Det er et tydelig signal til potensielle beilere.
KrF var i perioden 1977–2003 en garantist for at Høyre fikk ordføreren i Kristiansand. Det to partiene var uatskillelige. KrF virket fornøyd med å ha varaordførervervet. Så inngrodd var dette samarbeidet at de fleste trodde det ville fortsette inn i evigheten.
Men etter valget i 2003 kom bruddet. Det fortonte seg som et politisk jordskjelv. KrF vendte Høyre ryggen og slo lag med Ap. For første gang siden 1977 kunne KrF ta plass i ordførerstolen. Høyre sa takk for sist i 2007. Partiet allierte seg med den gamle erkefienden Ap og sikret seg igjen ordførervervet.
Etter de to siste valgene har utradisjonelle allianser sett dagens lys i Kristiansand. En forutsetning for at det kunne skje, var at ingen av de toneangivende partiene hadde «forlovet seg» på forhånd. Denne gang er situasjonen annerledes.
Høyres ordførerkandidat Arvid Grundekjøn har allerede invitert Fremskrittspartiet inn i varmen. En slik allianse gir KrF ekstra gode kort på hånden. Partiet kan i ro og mak avvente valgresultatet og deretter ta stilling til om samarbeid med høyresiden eller Ap vil være det som gir best uttelling for partiet.
Ap har tidligere KrF-ordfører Jan Oddvar Skisland i stallen. Han er avgjort tiltenkt rollen som brobygger til partiet han har forlatt. Og ikke minst hindre en tilnærming mellom de gamle parhestene Høyre og KrF. Jørgen Kristiansen overtok styringen da Skisland takket for seg i KrF. Gjennom samarbeidet knyttet de tette bånd.
Maktkonstellasjonene som oppsto etter de to foregående kommunevalgene, har gjort det vanskelig å forutsi hva som vil skje denne gang. Det eneste som synes å kunne ødelegge en forventet thriller om makten i Kristiansand, er at Høyre og Frp får flertall sammen.