KrFs Jørgen Kristiansen vil innføre et ordensreglement i kristiansandsskolen. UiAs Ellen Katrine Nyhus vil at skolen skal lære barn om privat økonomi. Og Høyres ordførerkandidat i Kristiansand, Arvid Grundekjøn, profilerer sitt partis ønske om å styrke lærerrollen.
Dette er et forvarsel om at skole kommer til å bli et av valgkampens heteste temaer. Årsaken er de mange undersøkelsene og rapportene som har vist at norsk skole henger etter andre OECD-land kunnskapsmessig. Særlig gjør Sørlandet det dårlig på nasjonale prøver, så dårlig at Oslos skolebyråd nylig omtalte Aust-Agder som et nasjonalt katastrofeområde.
Mens resten av samfunnet gjennomgår en betydelig kvalitetsheving som følge av den internasjonale konkurransen, viser undersøkelser at norsk skole ikke har hengt med i nivåhevingen. Og dårligst står det altså til på Sørlandet.
Undersøkelser viser også at det faglige tilbudet er dårligere på små skoler i distriktene enn på større skoler i sentrale strøk, samt at norsk skole reproduserer sosiale forskjeller i barnas familiebakgrunn. Skolen klarer med andre ord verken å utjevne sosiale forskjeller eller levere gode nok læringsresultater.
Det er altså behov for tiltak. Etter sju år med rødgrønn regjering uten at forholdene er bedret, letes nå etter en alternativ medisin for å bedre læringsutbyttet i norsk skole.
KrF ønsker seg mer ro i skolen, og blir avspist med motargumenter om at det hersker ro i norsk skole. Det står i kontrast til at 30 prosent av norske elever klager på for mye bråk, samt at Kristiansen har mottatt en storm av støtteerklæringer.
Høyre støtter ønsket om ro, og mener det som trengs er bedre lærere. Strengere opptakskrav og etterutdanning er oppskriften deres.
Heving av læringskvaliteten må være et mål for alle partier. I valgkampen vil vi lytte nøye til partienes strategier for å få dette til. Skolestrukturen er det første politikerne må ofre for å få penger til det som er viktigst.