Mange spår at Norge blir farget blått etter høstens valg. Høyresiden opplever gode meningsmålinger og kan komme til å gjøre et brakvalg.
I lys av dette er Aftenpostens kommunevalgbarometer for mars interessant lesning. Høyre kniver med Arbeiderpartiet om å være størst med over 28 prosent oppslutning. Frps oppslutning er 17 prosent. Mens Høyre går fram på marsmålingen i forhold til februar, må Frp tåle en merkbar tilbakegang. Uansett hvordan styrkeforholdet mellom Høyre og Frp er i september, blir det spennende å se hvilke konsekvenser det kan få for samarbeid mellom de to partiene.
Det er 24 år siden Frp fikk sine første ordførere, i Råde og Sola. Etter 2003-valget økte antallet til 13. Høyre (75) forhandlet seg etter valget i 2007 fram til mer enn fire ganger så mange ordførere som Frp (17). I flere kommuner, blant dem Kristiansand, samarbeidet Høyre heller med Ap for å skaffe seg ordføreren.
Under Frps landsmøte i fjor varslet partileder Siv Jensen en mer offensiv linje ved kommende kommunevalg. Hun forventer betraktelig flere Frp-ordførere og vil ha maktkåtheten fram ute i lokallagene. Jensen mener hennes partifeller lokalt er blitt skviset ut av ordførersetene fram til nå. Det vil hun ikke lenger finne seg i.
Frp nærmer seg 40-årsalderen og har aldri vært i posisjon på riksplan. Opposisjonstilværelsen er en god del av forklaringen på at oppslutningen har holdt seg stabilt høy. Frp har spesialisert seg på å tekkes misfornøyde og skuffede velgere, og partiet påberoper seg å ha resepten som kan kurere de fleste plager i vårt samfunn.
I motsetning til på riksplan, har Frp fått stadig mer innflytelse i lokalpolitikken. At partiet er blitt ansvarliggjort lokalt, kan være noe av årsaken til at oppslutningen er lavere på lokalvalgs— enn på riksvalgsmålinger. For ytterligere innflytelse er Frp prisgitt Høyres vilje til å samarbeide. Etter valget i september får vi svar på om Høyre vil slippe Frp mer til. Det kan i så fall være med å berede grunnen for samarbeid også på regjeringsnivå etter valget i 2013.