Oppslutningen om fremmedspråk i skole og i høyere utdanning har sunket faretruende. Særlig har interessen avtatt det siste tiåret. Det er et tankevekkende paradoks i en tid som gjerne omtales som global og internasjonalisert.

Nå nærmer 15. april seg – søknadsfristen for opptak til grunnstudiene ved universitetene og høyskolene. Ved Universitetet i Agder (UiA) og andre høyere utdanningsinstitusjoner imøteses søkertallene med stor interesse, ikke minst i fremmedspråkfagene.

For tyskstudiet ved UiA er årets opptakstall særlig avgjørende, siden de kan bety et være eller ikke være for faget. I et vedtak fattet 12. november 2008 vurderer UiA-styret det «som aktuelt å legge ned studier i tysk» (ved siden av fysikk— og biologistudiene) fra høsten 2011. I og med dette styrevedtaket er situasjonen akutt for hele det tyskfaglige universitetsmiljøet på Sørlandet. Betrakter man fremmedspråkene under ett, er bildet mer differensiert, men nedgangen i interesse gjelder flere språk. Engelsk står riktignok, ikke overraskende, fremdeles sterkt som skole- og studiefag. Men tar man dette språkets stadig sterkere posisjon som globalt «lingua franca» i betraktning, kunne en forventet en større tilstrømning. Den har imidlertid uteblitt, og i 2009 var det bare knapt 1 500 som hadde et engelskstudium som førstevalg (og av disse var det ca. 530 som faktisk begynte på studiet).

Alle som har lært seg et fremmedspråk, vet hvor morsomt og utviklende det er. Behersker man et språk, har man også innsikt i andres kultur og væremåte, og det gir forutsetninger for å oppfatte de små, men avgjørende nyanser.

For samfunnet er nytten uvurderlig; i samfunnsøkonomien snakker man om positive eksterne virkninger. Derfor burde våre politiske myndigheter i større utstrekning iverksette målrettede tiltak for å øke språkferdighetene i befolkningen. I dette perspektivet fremstår det som underlig at det er opp til det enkelte universitetsstyre å opprette og legge ned studier i sentrale fremmedspråk.

Norge er, som tidligere statsminister Lars Korvald sa, «et lite land i verden». Med en liten og åpen økonomi som den norske er vi særlig avhengige av å kunne utdanne ingeniører, økonomer og jurister som kan samhandle med andre land. I løpet av få år må det etableres virksomheter som kan erstatte reduserte olje- og gassinntekter. Da blir det spesielt viktig å opprettholde kompetansearbeidsplasser som kan forsvare det høye norske kostnadsnivået. I forretningslivet er engelsk et krav, og ferdigheter innen tysk, fransk og spansk vil gi fordeler som kan bli utslagsgivende for utlendingers valg av samarbeidspartner.

«Det å utvikle forretning er egentlig å utvikle gode relasjoner,» sier tidligere konsernsjef Baard Mikkelsen i Statkraft til bladet Energi. I Agder Energi bidrar medarbeidernes tyskkunnskaper positivt til selskapets virksomhet på kontinentet. Språk- og kulturforståelse er et avgjørende supplement til annen kunnskap og erfaring i enhver virksomhet.

Det såkalte Kunnskapsløftet skulle representere en ny giv for fremmedspråkene i norsk skole. Men hvis vi ikke ivaretar sammenhengen i hele utdanningsløpet, blir ambisjonene umulige å realisere. Mangel på språklærere og trange økonomiske rammer innskrenker elevenes valgmuligheter. På Sørlandet er det mange ungdomsskoler som ikke lenger tilbyr fransk. Ved mange videregående skoler tilbys ikke fordypning i fremmedspråk grunnet manglende søkning. Uten gjennomført faglig fordypning («programfag») i videregående skole svekkes rekrutteringen til fremmedspråkstudier, og færre våger å studere i utlandet.

Nesten to av tre ungdomsskoleelever velger et fremmedspråk i tillegg til engelsk. I ungdomsskolen er det i dag om lag like mange elever i fagene spansk og tysk, mens fransk har noe mindre oppslutning. Til gjengjeld er det på landsbasis flere fransk- enn tyskstudenter.

Situasjonen i ungdomsskolen er altså ikke så ille. Det svake leddet er videregående skole. I de siste årene har stadig færre elever valgt fordypning innen språk som tysk og fransk. For å bøte på dette, gis det fra høsten 2009 ekstrapoeng dersom man velger disse fagene, slik det lenge har vært praktisert for realfagene. Et lokalt lyspunkt er imidlertid Kristiansand Katedralskole Gimle, som fra i høst tilbyr fransk og tysk fordypning (nivå III) som fjernundervisning for hele Vest-Agder. Måtte andre skoler følge opp.

Hvordan sikrer vi at vi kommer inn i den gode sirkelen? Ikke ved å legge ned språkfag på UiA.

Svaret på om ekstrapoeng gir økte søkertall, får vi først i 2011. Da kan UiA allerede ha avgjort tyskfagets skjebne. Vi håper søkertallene i år er tilstrekkelig høye til at styret redder tyskfaget. Men UiA-styrets avgjørende vedtak kan komme et par år for tidlig. Dersom årets tall fortsatt er lave, henstiller vi til UiA-styret – som tidligere kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell sa nettopp i denne sakens anledning – om å ha is i magen. Som Steinar Nybøle, leder for det nasjonale Fremmedspråksenteret, sa til årets Stud.mag, kan bunnen være nådd når det gjelder søkning til fagene tysk og fransk i skolen og i høyere utdanning.

I UiAs strategiplan står det mye bra, bl.a. at institusjonen «skal være internasjonalt orientert». Det rimer dårlig med å legge ned tilbudet i Europas største språk, et språk vi støter på bare noen få timers reise fra Agder-fylkene. Næringslivet i Agder-fylkene er som kjent norgesmester i eksport, og betydningen av tyskkunnskaper er åpenbar.

Styret ved Universitetet i Stavanger behandlet nylig et forslag om å legge ned tilbud i fagene tysk, fransk og spansk. Bakgrunnen for dette drastiske framlegget var betydelige underskudd. Utfallet ble at det ikke tas opp studenter i disse språkfagene kommende høst. Fagenes videre skjebne er usikker.

UiA strir heldigvis ikke med store underskudd som i Stavanger. Desto større grunn er det til at UiA ikke gjør et overilt vedtak om nedleggelse nå, men har, som eks-statsråd Solhjell anbefalte, is i magen. To-tre år fram i tid kan det vise seg å ha vært et klokt trekk.