Bakgrunnen for den økende skepsisen til Sefos etterforskning bunner både i folks oppfatning av de enkeltsaker som omtales og i de statistikker som offentliggjøres over Sefos virksomhet.I fjor etterforsket Sefo nesten 600 saker med en henleggelsesprosent på nær 100 prosent. Det vil si, Sefo kan ikke henlegge saker, men sender dem over til statsadvokaten med sin innstilling. Bare to av sakene endte med tiltale. Utad kan dette gi inntrykk av at Sefo ikke gjør jobben sin og at det er for tette bånd mellom Sefo og politietaten.Men når de faktiske forhold bak tallene og statistikken blir forklart har vi ingen problemer med å forstå at bak den høye henleggelsesprosenten skjuler det seg saker og forhold som ikke hører hjemme hos Sefo. Mange av sakene gjelder ikke-straffbare forhold som publikum nok kan reagere på, men som har mer å gjøre med uforstand i tjenesten eller ulike grader av tjenesteforsømmelser. Disse sakene blir pr. definisjon henlagt av Sefo. Lederen av Sefo-Agder, Yngve Svendsen, hadde i så måte en informativ gjennomgang av Sefos virksomhet i en kronikk i Aftenposten for en tid siden.Men de mange henleggelsene har selvsagt medvirket til å skape et mer negativt bilde av Sefos virksomhet og etterforskning i opinionen. Og vi skal medgi av vi selv også fra tid til annen har bidratt til å formidle et skjevt bilde av Sefos arbeid i forhold til dets mandat.Men uroen omkring Sefos virksomhet har også nådd Stortinget, hvor det ble fremmet et forslag om å sentralisere Sefos virksomhet. Det oppnådde ikke flertall, men førte til at en sentralisert Sefo-modell er blitt utredet og har vært sendt ut på høring. I løpet av august skal Riksadvokaten legge fram et forslag til ny organisering av Sefo.Selv om den nåværende ordningen med lokale Sefo-avdelinger kan ha mange fordeler med hensyn til lokalkunnskap og rask tilstedeværelse ved hendelser som skal etterforskes, er ulempene åpenbare: Ulik praksis, varierende kvalitet på etterforskningen og ikke minst grobunn for kameraderi. Det er derfor mye som taler for en sentral organisering av Sefo bemannet med personer som har dette som heldagsyrke og som får et profesjonelt forhold til det å etterforske polititjenestemenn. Erfaringene med Kripos burde i så måte være den beste lærdommen man kan ta med seg når Sefo skal reorganiseres.