Men en forutsetning for at det skal kunne skje er at de som står for salget av Agder Energi har gjort hjemmeleksen sin, tar de forbehold som er nødvendige og ikke selger skinnet før bjørnen er skutt.I går stadfestet Konkurransetilsynet sin beslutning om å nekte Statkraft å kjøpe opp 45,5 prosent av Agder Energi. Dermed brenner det et blått lys for hele Agder Energi-salget i denne omgangen. Vedtaket utløste en flom av fyrop fra selgerne; de lokale politikere som har regissert salget og stått for forhandlingene med Statkraft. Og når det blir hevdet av Konkurransetilsynet har holdt dem for narr, må det være tillatt å spørre om hvem som har holdt hvem for narr i denne saken.For faktum er at fra første øyeblikk har de lokale politikere som har vært involvert i salget avvist tanken på at salget kunne bli stoppet av Konkurransetilsynet. Offentligheten har fått gjentatte forsikringer fra våre lokale eiere om at salget til Statkraft var uproblematisk. Det gikk på skinner. Enhver motforestilling og etterlysning av en plan B er blitt kontant avvist av de samme politikere som nå overøser Konkurransetilsynet med beskyldninger om at tilsynet er inkompetent og forutinntatt.Etter hvert som denne saken utvikler seg i negativ retning er det all grunn til å stille et stort spørsmål ved det fotarbeid som forhandlingsutvalget og de som inngikk salgsavtalen med Statkraft har stått for. Det finnes ikke noen alternativ kjøper. Selgerne av Agder Energi har satset alt på ett kort. Og i potten ligger det seks milliarder. Selv den råeste pokerspiller ville ha nølt med slike kort på hånden. Og i motsetning til Trondheim Energiverk, som da det nylig ble solgt til Statkraft garderte seg mot en konsesjonsnekt ved å la Statkraft bære risikoen, har Agder Energi ikke sikret seg mot dette. Så sikre var man på at konsesjonen ville bli gitt. Mens Trondheim får utbetalt kjøpesummen uansett, får ikke eierne av Agder Energi en krone om Statkraft blir nektet konsesjon. Nå ankes saken inn for Victor D. Normans departement, og vi venter i spenning på hvordan samfunnsøkonomen Norman og politikeren Norman nå vil manøvrere de ulike rollene i dette urene farvannet. For det er neppe tvil om at frimarkeds-evangelisten Norman vil oppleve en rollekonflikt her i forhold til sakens politiske implikasjoner. De argumenter som forhandlingsutvalget nå fører i marken er også politiske, argumenter som Konkurransetilsynet må avvise, men som Victor D. Norman og regjeringen kan velge å legge avgjørende vekt på. Men det vil igjen svekke Konkurransetilsynets autoritet, og det er grenser for hvor mange nye nederlag tilsynet kan bære etter at regjeringen overprøvde deres vedtak i forbindelse med Braathens-salget.Dersom Agder Energis eiere kjenner sitt ansvar, burde man nå forberede seg på den eventualitet at departementet slutter seg til Konkurransetilsynets vedtak. De bør se seg om etter nye kjøpere. De bør, halvannet år for sent, utarbeide en plan B.