Og tirsdag i neste uke avgir Pensjonskommisjonen sin innstilling.Vi håper at den debatt som kommer vil gi folk flest en forståelse av at de grunnleggende problemstillingene i et tema som ellers kan fortone seg innfløkt, egentlig er ganske enkle.Da Folketrygden ble innført i 1967 hadde man forestillinger om å etablere et Folketrygdfond som skulle finansiere seg selv. Dette var en illusjon. Folketrygden finansieres over de årlige statsbudsjettene, slik at det til enhver tid er den yrkesaktive del av befolkningen som forsørger pensjonistene. Utviklingen siden 1967 har gått slik at vi lever lengre og vi pensjoneres tidligere. Samtidig fødes det færre barn. Dette fører til at det blir stadig færre yrkesaktive til å forsørge stadig flere eldre. Mens det i 2000 var fire personer i arbeid for hver pensjonist, vil det i 2040 bare være to.Gjør vi ikke noe med denne utviklingen, vil vi i 2040 bruke nær 20 prosent av vårt nasjonalprodukt på alders— og uførepensjoner, mot ni prosent i dag. Det betyr at vi enten må redusere på pensjonsytelsene, øke skattene kraftig eller redusere på andre velferdsgoder.Og for dem som måtte tro at oljefondet løser våre pensjonsproblemer: Dagens oljefond dekker knapt en fjerdedel av de samlede pensjonsforpliktelsene i Folketrygden. 80 prosent av den norske nasjonalformuen er arbeidskraften vår, eller «humankapitalen».Derfor vil budskapet som kommer fra Pensjonskommisjonen være enkle: Vi må arbeide mer. Det betyr at dersom vi skal unngå dramatiske kutt i pensjonene i fremtiden, må vi stå lengre i jobb. Pensjonsalderen må i hvert fall øke tilsvarende det levealderen øker. I dag er den gjennomsnittlige pensjonsalderen 58 år. Det burde ikke være noen umulig oppgave å løfte gjennomsnittet med et par år, også tatt i betraktning av at vi har verdensrekord i andelen uførepensjonister - over 10 prosent av alle i yrkesaktiv alder.Det er mot denne bakgrunnen Pensjonskommisjonen har meislet ut en ny pensjonsmodell, hvor de inviterer politikerne til å ta noen skarpe valg.Eller som lederen av Pensjonskommisjonen, fylkesmann Sigbjørn Johnsen, sa på NHO-konferansen: Det å ikke gjøre noe er også et valg. Et valg med dystre fremtidsutsikter.Behandlingen av Pensjonskommisjonens forslag kan bli like skjellsettende som innføringen av Folketrygden i 1967.