Argumentene hans er at Lillesand blir tvunget til et dyrt trasévalg på grunn av tidligere valg av trasé i Kristiansand, at folk fra andre kommuner har vært med på å finansiere Flekkerøy-tunnelen, og at Kristiansand er en del av en større region der kommunegrensene spiller en underordnet rolle.Av disse argumentene har vi minst sans for det første. Lillesands politikere har seg selv å takke for at de ikke tok noe initiativ for å få på plass et linjevalg for E18 før de nærmest ble tvunget til det. Da kan de ikke komme etterpå og klage over at bordet fanger. For øvrig støtter vi Sundtoft fullt ut. Det er patetisk når Kristiansands ordfører Bjørg Wallevik til TV2 onsdag kveld snakker om «vår vei» for den del av europaveien som ligger innenfor Kristiansands grenser når hun avviser Sundtofts ønske.Stor-Kristiansand er trafikalt sett én region. I årevis har folk fra Mandal, Søgne, Songdalen, Birkenes og Lillesand betalt bompenger for å komme seg på jobb eller for å gjøre andre ærender i Kristiansand. Snart må venndølene gjøre det samme. Det går ikke an å snakke om «vår vei» i en slik sammenheng, like lite som det går an å snakke om «vårt arbeids— og boligmarked». Her henger tingene sammen over kommunegrensene.Vi kjenner Bjørg Wallevik som opplyst når det gjelder Kristiansands rolle som regionhovedstad. Onsdag kveld fremsto hun mest som tunpolitiker. For ser vi til andre regioner, vil vi raskt oppdage at bompenger oppkrevet et sted brukes til investeringer over et større geografisk område. I Lier brukes pengemaskinen Lierbommen for å skaffe midler til veinettet for Drammen og omliggende kommuner. Det samme gjelder bomringen i Oslo som, i tillegg til å finansiere veier i selve Oslo, også bidrar til de veiene som binder byen sammen med omlandet.Det store perspektivet kan ofte være vanskelig å kombinere med rollen som kommunepolitiker, men det er nettopp i evnen til å løfte blikket utover egne kommunegrenser at den fremsynte skilles fra den kommunalpolitiske vanegjenger. Stor-Kristiansand er en realitet likesom Agderbyen er det. Da blir det lite troverdig å unngå å trekke konsekvensen av disse fakta i trafikkplanleggingen.Hver kommune sin bom, kan raskt bli realiteten i vår landsdel dersom kommunepolitikerne ikke forstår at gjennomfartsveier fungerer best når kommunegrensene ikke merkes. I gammel tid hadde vi grindleer ved annenhver gård. Det ga småungene noen skillinger hver gang en bil passerte. Men det blir unektelig både komisk og tragisk dersom vi i dagens Norge skal betale veiskatt for hver kjørte annen eller tredje mil. Bommene er i utgangspunktet monumenter over en samferdselspolitikk som ikke tør prioritere etter behov. Det ville være for galt om de i tillegg skulle erstatte kommunevåpnene som landemerker for de veifarende.

(May 28 1999 9:56)