Fra første stund ble det lagt til rette for at offentligheten skal ha minst mulig innsyn i hvordan pengene fra salget av Agder Energi brukes. Utgangspunktet for å opprette en stiftelse, var angivelig å unngå skatt på inntektene av aksjesalget. Nå måtte skatten likevel betales, men virksomheten fortsatte som en «lukket avdeling». Erling Valvik er hjernen bak stiftelsen. I sin tid som rådmann unnfanget han ideen om en kulturstiftelse med milliardbeløp fra salget av energiaksjene. Han fikk saken utredet og gjennomslag for sine forslag. Han utformet også vedtektene. Valvik plasserte seg selv i stiftelsens rådsforsamling, som også er generalforsamling. Kulturdirektøren, som mange mente burde ha vært en selvskreven kandidat, ble aldri forespurt. Valvik fikk også plass i valgkomitéen. Tore Austad (H) og Bjarne Ugland (Ap) var pådriverne for å skaffe politisk flertall for rådmannens ulike forslag gjennom prosessen, og begge fikk plass i styret, Austad som fast medlem og Ugland som varamann. Bystyret ble en parentes i den store sammenhengen. Så mye foregikk i klikker og lukkede rom at bystyret umulig kunne klare å holde seg oppdatert. Flertallsbeslutningene som ble gjort, kom etter blind tro på bjellesauene. Ikke bare under opprettelsen av stiftelsen, men også i forbindelse med salget av energiaksjene, spilte bystyret statistens rolle. De samme personene satt i førersetet i denne prosessen, og Østlandsforskning har i en rapport slått fast at bystyret ble et sandpåstrøingsorgan i salgsprosessen. Kritikken mot det som skjedde under salget av aksjene og opprettelsen av stiftelsen var knallhard fra flere hold. Ikke minst fra tidligere SV-leder Alf Holmelid. Han mener opprettelsen av stiftelsen er uttrykk for en grunnleggende mistro mot folkevalgte organer og deres evne til å ta ansvar for store og viktige saker. Det er ikke vanskelig å se at styringsmodellen som ble valgt, stiller folkevalgte organer sjakk matt. Cultivas enorme pengebinge er utenfor bystyrets kontroll. Bare et fåtall personer har innsyn. Dette advarte kritikerne mot på et tidlig tidspunkt, og advarslene viser seg nå å være berettiget. Det beklagelige med et slikt lukket forum, er at det gir grobunn for mistanke om at pengebingen styres av en liten maktelite, som prioriterer sine «favoritter». Pengebingen i Agder Energi ble fylt opp av innbyggerne. Derfor har de også rett til å få vite hvordan pengene brukes. Det får de ikke hvis et snevert utvalg skal sitte og bestemme fordelingen, uten at offentligheten får vite noe som helst om hvilke prosjekter som søker støtte. Energiverket var folkeeie, Cultiva ser ut til å ha som mål å skape størst mulig avstand til folket.