For ingen aner ennå hvordan velgerne vil reagere på «det historiske forliket». Slik sett har partiene kastet seg ut på 70.000 favners dyp.Etter vår mening vil det imidlertid være overraskende om det stor flertall vender tommelen ned for det som har skjedd. I fjor var det nesten sirkus på Stortinget utover høsten. Nå har avtalepartnerne sikret ro omkring budsjettbehandlingen og den parlamentariske situasjonen. Slik sett bør forliket bidra til å gjenreise noe av nasjonalforsamlingens og rikspolitikernes tapte verdighet.Samarbeidet om budsjettet gjør Stortinget handlingsdyktig uten at det binder partiene med tanke på stortingsvalget i 2005. For en gangs skyld er snevre partihensyn lagt til side for å få en løsning som tjener land og folk. Carl I. Hagen er parkert. Fremskrittspartiet har fått et tydelig signal om at det er grenser for hvor langt regjeringen lar seg presse. Bakteppet for forliket er stortingsvalget om knappe to år. Forliket betyr selvsagt på ingen måte at kampen om makten vil bli mindre intens. Her må det være interessant, men slett ikke uproblematisk, for KrF å registrere at partiet blir beilet til fra to kanter. For selv om Senterpartiet drømmer om å kunne gjenerobre sin posisjon som vippeparti i 2005, er det neppe tvil om at Arbeiderpartiet heller ønsker KrF i den rollen. For Kristelig Folkeparti må budsjettforliket nærmest fortone seg som manna fra himmelen. Parlamentarisk leder Jon Lilletun smilte da også nærmest med hele kroppen over at «et godt budsjett var blitt enda bedre». Endelig kan KrF-ere glede seg over et budsjett som har mer KrF-preg enn Høyre-preg. Det kan gi KrF det løftet partiet så lenge har ventet på.Framgang på meningsmålingene vil likevel ikke gjøre himmelen skyfri for KrF. For uansett hvor stort eller lite KrF er, vil det være noen i partiet som vil godblunke til høyre og noen til venstre. I Kristiansand har partiet denne gang blunket til venstre — mest av maktpolitiske årsaker. For når det gjelder vilje til makt, er KrF på norgestoppen.Ap-leder Stoltenberg har stadig kommet med appeller til KrF om å skifte side. Forliket kan i tillegg til at Ap dermed slapp å overta regjeringsansvar nå, også være et forsøk på å skape klima for et sideskifte. Men her har nok Stoltenberg fortsatt noen skritt å gå. Verken Ap-lederen eller hans meningsfeller har så langt vist noen imponerende respekt for KrFs ideologiske hjertesaker. Fundamentet for å bygge bro mellom Ap og KrF er med andre ord fortsatt ikke solid nok.KrF er og blir et nøkkelparti med tanke på valget i 2005. Men det er mange hindre som skal passeres før den tid, eksempelvis en ny budsjettprosess om ett år. Et naturlig spørsmål er om vi også da vil få en storkoalisjon, eller om årets forlik bare vil bli en episode.