For Norman har slett ikke til hensikt å gå av. I stedet gikk han til frontalangrep på alle han føler har vært ute etter å ta ham. Både politikere og journalister fikk hard medfart. Selvkritikken lot han ligge. Norman startet pressekonferansen med å fortelle hvor belastende de siste ukene har vært for ham og hans nærmeste — og at han har følt seg uthengt i mediene. Etter denne seansen kunne han faktisk ha opplevd å få en tanke sympati, men i fortsettelsen spolerte han det som kunne ha gitt ytterligere næring til slike følelser. For det er ikke inntrykket av en ydmyk og angrende statsråd som sitter igjen etter forestillingen i går. Forsøket hans på å fremstille seg som et offer, druknet til slutt helt i angrepene på alle som har stilt seg kritisk til hans pengebruk. Han tok ikke selvkritikk på noe, og synes ennå ikke å ha skjønt at også en statsråd må etterleve det regelverk og de retningslinjer som gjelder. I mediene har det vært store oppslag om middager på eksklusive Oslo-restauranter, et piano og et stereoanlegg, flyreiser og kjærlighetsforholdet til Christine Meyer, hans tidligere statssekretær. Både flyreiser og restaurantregninger er blitt sak for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. I tillegg ertet Norman på seg det meste av fagbevegelsen gjennom utflyttingen av statlige tilsyn fra Oslo og forslag om utvidet bruk av midlertidige ansettelser i arbeidslivet. I forbindelse med budsjettforliket fikk han et skudd for baugen da regjeringspartiene fjernet forslaget om midlertidige ansettelser for å få avtalen med Arbeiderpartiet i havn.Norman er blitt tvunget til å foreta flere tilbaketog de siste ukene. Fra egen lommebok har han dekket den delen av restaurantregningene som oversteg statens satser, og han leverte tilbake det nyinnkjøpte pianoet til sin statsrådleilighet.Men han har likevel aldri fremstått som noen angrende synder. Det gjorde han heller ikke i går. Han forsvarte seg med at dette er hans måte å arbeide på, og gjentok at hverken operatomten i Bjørvika eller det inntektspolitiske samarbeidet hadde kommet på plass uten dyre arbeidslunsjer. Valgforsker Frank Aarebrot stiller det helt sentrale spørsmålet i denne saken. Og det er om det skal finnes ett regelverk for Norman og et annet for alle andre ledere i staten. Professor Norman står overfor en pedagogisk utfordring av dimensjoner når han skal forklare dette overfor sine kritikere. Han klarte det ikke i går, og det betyr at det kommer flere akter i forestillingen. Vi har tidligere skrevet på denne plass at Norman synes å ha et omtrentlig forhold til det regelverket hans eget departement har ansvaret for å kontrollere blir fulgt. Denne antakelsen er ikke svekket etter gårsdagens forestilling.