EU kan ikke avvise Tyrkia som medlem uten å sette sin egen troverdighet på spill og samtidig risikere at den islamske verden oppfatter avvisningen som et slag i ansiktet. Med slike faresignaler hengende over seg møter Europakommisjonen 6. oktober for å avgjøre om Tyrkia, etter over 40 års forsøk på å komme inn i EU, oppfyller vilkårene for medlemskap. På toppmøtet i desember faller den endelige avgjørelsen.De aller fleste observatører i de politiske sentra mener det er sannsynlig at EU åpner døren for forhandlinger som trolig tar til sommeren 2005. De vil neppe være avsluttet før om 8-10 år. Med overgangsordninger på 10-15 år for enkelte sensisive områder er Tyrkia neppe fullt EU-medlem før 2020, et hav av tid til å løse historiske problemer.Over 80 prosent av Tyrkias befolkning støtter medlemskap i EU. Men samtidig er det svært mange av dem som tror at EU aldri vil akseptere Tyrkia som medlem av religiøse grunner. Og at EU derfor vil bruke strengere spilleregler i behandlingen av den tyrkiske søknad, noe som bestemt avvises i Brüssel.I Tyrkia har man merket seg uvanlig skarpe uttalelser av medlemmer av Europakommisjonen. Det nederlandske medlem av Kommisjonen, Frits Bolkestein, tegnet i en tale på Leiden Universitet nylig et bilde av det fremtidige Europa med Tyrkia som medlem. Han advarte mot islamisering og det voksende trykk fra innvandringen fra Nord-Afrika og Midtøsten, og trakk den konklusjon at seieren over tyrkerne under beleiringen av Wien i 1683 kan vise seg å ha vært forgjeves dersom Tyrkia blir EU-medlem.Frankrikes tidligere president, Valèry Giscard d'Estaing, som hadde ansvaret for EUs nye grunnlov, har sagt at Tyrkias innlemmelse i EU betyr slutten for Europa, mens Franz Fischler, EUs landbrukskommissær, hevder at Tyrkia er mer orientalsk enn europeisk. Men Bolkestein er bare en av 30 kommisjonsmedlemmer som skal stemme 6. oktober, og han stemmer «Nei». Han får trolig følge av tre, fire andre medlemmer. En rekke medlemmer som opprinnelig var skeptiske til tyrkisk medlemskap, har endret standpunkt. Det gjelder også tyskeren Günter Verheugen som har ansvaret for medlemskapsforhandlingene.Men én ting er den europeiske politiske elitens beslutning om å åpne døren for forhandlinger. Langt viktigere er problemet med å skape folkelig støtte gjennom en bred offentlig debatt for et så stort historisk skritt det ville være å akseptere det islamske Tyrkia som medlem. Ifølge demografiske beregninger vil Tyrkia om 20 år være EUs folkerikeste medlemsland.Debatten vil i første rekke handle om den muslimske trussel og Europas kristne og demokratiske verdier. I dag er det stadig færre som holder fast ved det syn at EU er en kristen klubb, men følelsen av at EU burde være det er til stede, særlig i de kristelig-demokratiske partier. 11. september, krigen i Irak og krigen mot terror har fokusert folks oppmerksomhet på spørsmålet om det er riktig av EU å slippe inn et muslimsk land.Det vanligste argument mot tyrkisk medlemskap er påstanden om at Tyrkia ikke er Europa. De fleste geografer vil si at 10 prosent av landet og den største byen alt er i Europa. Historien forteller at Tyrkia i flere hundre år var en europeisk stormakt. Endog den russiske tsar Nikolai I kalte Tyrkia Europas syke mann, ikke Asias. EU har i alle fall akseptert at Tyrkia er en del av Europa.At Tyrkia burde stenges ute på grunn av muslimsk religion er heller ikke et holdbart argument, fordi Den europeiske union selv har 12.5 millioner muslimer, og to fremtidige medlemskandidater — Bosnia og Albania - er i dag muslimske land. Dertil kommer at helt siden 11. september har Vesten lagt vekt på å unngå et sammenstøt mellom sivilisasjoner ut fra det syn at demokrati og markedsøkonomi er forenlig med islam. Debatten vil derfor dreie seg om den europeiske identitet opp mot den mildere muslimske tro i Tyrkia. En bred europeisk debatt er nødvendig. Å presentere en tiltredelsestraktat som et «fait accompli» uten en åpen debatt kan slå tilbake. EU-traktaten krever nemlig at alle 25 medlemsland må akseptere et nytt medlemsland.Tyrkias islamsk-orienterte regjering fra det konservative Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) har satset Tyrkias fremtid på medlemskap i EU. Statministeren Recep Tayyip Erdogan er det siste året blitt en kjent skikkelse i europeiske hovedsteder med krav om forhandlinger slik EU lovet for mange år siden. I tillegg til så sentrale problemer som støtteordninger til tyrkisk landbruk, er menneskerettigheter og likestilling mellom kjønnene sentrale spørsmål på EUs prioriteringslister. Erdogan har siden partiet fikk makten for snart to år siden gjennomført en rekke reformer i forfatningen og straffelovene etter sterkt press fra Brüssel. For noen dager siden besluttet den tyrkiske nasjonalforsamling etter press fra Brüssel å skjerpe straffen for tortur og voldtekt og å droppe forslaget om å innføre forbud mot utroskap. Dessuten har regjeringen sikret seg sivil kontroll over de militære styrker og avskaffet de beryktede statlige rettssaker og dødsstraffen. Men kritikerne mener at det fortsatt er mange sider ved det tyrkiske samfunn som må rettes på og det må skje under prosessen med å tilpasse Tyrkia til EUs lover.