Etter all sannsynlighet er det bare et spørsmål om tid før også Danmark, Sverige og Storbritannia blir en del av det monetære samarbeidet. I Sverige snakkes det om en folkeavstemning allerede i inneværende år, Danmark vil trolig følge etter, og de fleste økonomiske eksperter er enige om at britene må oppgi pundet dersom de fortsatt ønsker at London skal forbli Europas finanssenter og en sentral aktør på den globale økonomiske arena.Når den ferske valutaen får satt seg, vil EU bli verdens nest største økonomiske stormakt. Etter USA, men klart foran Japan. Euroen blir ikke bare et symbol på EUs økonomiske og politiske tyngde, men den er også et redskap til å videreutvikle og styrke EUs posisjon i forhold til andre globale aktører.Selv om den store økonomiske gevinsten ved det monetære samarbeidet vil la vente noe på seg, er den symbolske betydningen av den felles myntenheten mer kraftfull enn noen kunne spå.Euroen er blitt et håndfast bevis på det samlede Europa og med det også den første virkelige prøvestein for utenforlandenes problemer i forhold til EU.For Norges del er innføringen av euro en kraftig påminnelse om hvor langt utenfor det europeiske samarbeidet vi faktisk har satt oss. Dette faktum demonstreres med all tydelighet på eurokartet som pryder de nye myntene. Der slutter Europa ved Svinesund. Norge er fjernet fra kartet som om landet har druknet i den oljerike Nordsjøen.Euroen stiller Norge overfor helt nye utfordringer, men så langt virker det ikke som om våre politikere har utformet noen strategi for hvorledes man vil organisere annerledeslandet i forhold til et styrket EU.Så langt har debatten vært begrenset til spredte utspill fra enkeltpersoner som KrFs Einar Steensnæs og Aps Thorbjørn Jagland, og det på et tidspunkt da alle normale reflekser skulle tilsi at diskusjonen om vårt forhold til EU burde sette inn med full tyngde.At det i stedet ligger et lokk over EU-debatten, skyldes i stor grad den borgerlige regjeringens selvmordspakt over EU-spørsmålet. Men det skyldes også feighet og dårlig politisk dømmekraft, der «timing» i forholdet til opinionen synes viktigere enn å føre en real debatt.Norge er på ingen måte tjent med dette ikke-forholdet til EU.Om våre folkevalgte ikke starter opptakten til en ny, opprivende folkeavstemning, må de våge å føre en kontinuerlig debatt om Norges forhold til unionen.