p>Flere røster har tatt til orde for at helsevesenet må opptre mer aktivt i forhold til å informere Heimevernet om medlemmenes psykiske helse. Blant dem er sjefen for det sørlandske HV07, oberstløytnant Stein Borgersen, som fremmet slike synspunkter gjennom våre spalter i forgårs.Vi vil imidlertid advare mot å uthule helsevesenets taushetsplikt i alminnelighet og legenes i særdeleshet.Før nyutdannede medisinere kan ta opp sin legegjerning, må de avlegge Den Hippokratiske Ed. Som så mye annet i vår kultur, stammer den fra det gamle Hellas. Et utdrag av eden, slik den er gjengitt i Martin Winklers roman «Dr. Sachs' lidelse», lyder som følger: «{hellip} Når jeg har fått innpass i et hjem, skal mine øyne ikke se det som foregår, min tunge skal tie om de hemmeligheter som blir meg betrodd {hellip}».Taushetsplikten er en bærebjelke i vårt helsevesen. Den er en forutsetning for det nødvendige tillitsforholdet mellom pasient og behandler. I Norge er salige Hippokrates' absolutte løfte allerede moderert gjennom Helsepersonellovens pålegg om å gi opplysninger videre når «tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig». Lovens intensjon er utvilsomt samfunnets beste, og den er vedtatt gjennom en demokratisk prosess, men den representerer like fullt en begynnende uthuling av den hellige taushetsplikten. Det får holde.For oss teller den prinsipielle holdningen tyngst av alt. Samtidig kan vi vanskelig se for oss hvordan helsevesenet skulle kunne utføre en slags overvåking av HV-soldaters mentale tilstand i praksis. En ting er det åpenbare at mennesker som vet de befinner seg i grenseland, vil la være å oppsøke lege dersom det medfører adskillelse fra et våpen de ønsker å beholde. Noe annet er hvilke kriterier helsevesenet skulle legge til grunn for sine vurderinger. Vi snakker ikke her om synstest for førerkort, og det kan ikke være slik at den enkelte leges synsing skal være avgjørende. Til det er standen for variert, både faglig kvalitativt og med hensyn til menneskesyn.I Norge skal det finnes rundt 1,5 millioner håndvåpen. En mye større andel av dem har med jakt å gjøre enn med Heimevernet. Vi har simpelthen en omfattende våpenkultur. Følgelig er spørsmålet om sikring viktig. Med hensyn til HV-våpnene er vår anbefaling å gå videre med kammerlåsprosjektet. Det går ut på at geværet gjøres ikke funksjonsdyktig så lenge det ikke brukes under kontrollerte former. Løsningen synes å være enkel, rimelig og hensiktsmessig.