Men det som åpenbart kommer til å vekke debatt, er planene om et hotell på 90 meters høyde i 25 etasjer. Det skal angivelig ha utløst både sjokk og forferdelse hos enkelte, samtidig som byggverket allerede har fått navn som «Skammens tårn» og «Sigaren». Det tales om folkeaksjon, mot planene må vite. Hotellet truer renessansebyens særpreg, heter det.Vi føler verken sjokk eller forferdelse. Det avgjørende kan ikke være om hotellet får 10, 15 eller 25 etasjer, men om byen har behov for et hotell av disse dimensjoner. Uten at det tar knekken på de hotellbedrifter som allerede finnes i byen.Renessansebyens form skal man ha respekt for. Men man skal også vokte seg for å misbruke renessansebegrepet, og å anvende det som et våpen mot all nødvendig utvikling av byen. Dersom planen var å reise dette hotellet i Posebyen, skulle vi uten forbehold ha gitt protestantene vår støtte. Det ville vært et absurd foretak. Heller ikke ved den fremtidige utnyttelse av Odderøya hører en koloss på 90 meter hjemme.Men NSB-området er annerledes. Det ligger utenfor Kvadraturen, og utbyggingen her må også ses på bakgrunn av at det trolig vil skje endringer på det tilstøtende KMV-området. Poenget med at hotellet blir like høyt som Baneheias høyeste punkt, veier ikke tungt. Heller ikke skyggene. Selvfølgelig vil et bygg av denne størrelse til å kaste lange skygger. Men skyggen flytter seg med solas gang over himmelen, og kan umulig dekke halve Kvadraturen hele tiden.Det er viktig at NSB-området får en god forankring til Kvadraturen og nåværende bysentrum. Det nye og det gamle må fremstå som en helhet. Det hensynet synes å være ivaretatt. De senere årene har storparten av veksten innen handel og service foregått utenfor byens sentrum. Det har vært en dyd av nødvendighet. Kvadraturen kunne aldri har rommet den utvikling som har funnet sted i Sørlandsparken. Nå kan sentrum få ny vitalitet.Utbyggingen på NSB-området vil prege byen i lang, lang tid fremover. Det er viktig og nødvendig med en åpen og fri debatt om dette. Men en del av de innspillene som er kommet, lover ikke godt. Det faller i tid sammen med debatten om sørlanderiet og kolonistene. La det iallfall være sagt at de protestene som blir fremført ved denne anledning, har vi sett og hørt før — i andre sammenhenger. Vi husker protestene mot at Kristiansand skulle bli oljeby, og vi erindrer protestene mot den forbanka motoren som ødela søndagsfreden i sundet.Snart skal vi feire Sørlandet i 100. Da kan vi også konstatere at det har ikke funnet sted de store fremskritt på 100 år. Det er fortsatt forbausende lett å protestere mot det som er nytt og annerledes. Noe ruvende landemerke vil man ikke ha. Selv om både sørlendinger og egder kan ha nytte av et lysende fyrtårn ved Baneheias fot, når man krysser rundt på Byfjorden ei sommernatt. Med blinkene fra gamle Oksø og Grønningen i horisontens motsatte ende kan man utbryte:- Kursen er riktig satt.