Vi vet ikke om vi skal le eller gråte. For først når denne og lignende debatter stort sett er avsluttet ellers i samfunnet, kommer dette lille, om enn regionalt betydelige trossamfunnet, med sitt bidrag. Noen spydspiss for kjønnsmessig rettferdighet og bramfritt oppgjør med fordommer og nedarvede holdninger skal Frikirken i alle fall ikke beskyldes for å være.Ytterligere underlig blir det å lese at denne saken må håndteres skjønnsomt for ikke å skape splittelse. Slik kan bare de argumentere som stilltiende har akseptert betydelig avskalling og passivisering på grunn av håpløse kjønnsrolleforståelser gjennom årtier. Det kan ikke være mye til individual— og sosialetisk mot i en bevegelse som lister på plass standpunktene sine godt i bakkant av alle andre med det lønnlige håp om at standpunktets motstandere ikke skal grine så på nesen at de marsjerer ut.