I en halvåpen dør kunne fengselslegen se ham i inderlig bønn til Gud. «Det var noe i hans hengivelse og tydelige overbevisning som beveget meg dypt», skriver legen i sin rapport. Tidlig i grålysningen føres fangene ut. Dødsdommen forkynnes. De får ordre om å kle av seg. Bak noen trær venter skafottet. Naken som sin Mester, blir Bonhoeffer og hans medfanger hengt.

Dit hadde Kristus-etterfølgelsen ført han. Den 39 år unge, tyske teologen og prestelæreren hadde da allerede sittet to år i fengsel for sin kamp mot naziregimet. Etter det mislykkede attentatet mot Hitler i juli 1944 ble Bonhoeffer avslørt som en av bakmennene. Nå, bare uker før krigen var over, måtte han og flere sentrale motstandsfolk bøte med livet.

Opposisjon til Hitler

Dietrich Bonhoeffer var født 4. februar 1906, vokste opp i Berlin, kom i sterk opposisjon til Hitler og naziregimet. Han var i sin samtid en av Tysklands mest fremtredende teologer, hans bøker og skrifter er en opplevelse å få del i, og kan være en viktig korreksjon og rettledning om man er opptatt av kristenliv og teologiske spørsmål. Bonhoeffers teologiske grunnlag er å forkynne et budskap som setter kirken i stand til å se sin plass i det samfunnet der mennesker lever.

Bonhoeffer godkjenner kirkens begrensede rolle i politiske saker, men han mener at kirken kan ta skritt når det viser seg at staten handler urettferdig, f.eks:

1 . Kirken kan gå til direkte politisk aksjon dersom den er overbevist om at staten ikke vil gjøre sin plikt hva angår lov og orden.

2 . Kirkens enhet som løfte, er dens grunnlag som trossamfunn. Den kan ikke presses fram ved politisk — eller teologisk debatt. Men vi vet at Gud lar kirkene finne hverandre ved en felles tenkning og en felles handling, kommet i stand i lydighet til Guds ord.

Kirkens medlemskap

Så sier han videre at staten ikke kan blande seg inn i spørsmål som angår kirkens medlemskap. Kirken kan ikke tillate at dens holdninger overfor medlemmene dikteres av staten. Videre sier han om kirkespørsmål følgende: «En statsfri kirke er ikke mere vernet mot sekulariseringen i samfunnet enn en statskirke». Han var betydelig tilbakeholdende i forhold til en for karismatisk forkynnelse, noe han spesielt opplevde under sitt opphold i Amerika - han var klar på at i en hver forkynnelse måtte der være et teologisk innhold.

Hovedbudskapet i Bonhoeffers etiske tenkning var følgende: «For den kristne finnes ikke noen annen lov enn friheten», men samtidig kommer han med en klar advarsel mot den billige nåden, og han sier: «Nåden er av sin natur gratis for oss, men den var dyr uendelig dyr for Jesus Kristus». Dette sier mye om syndens alvor.

Støtte til jødene

Dietrich Bonhoeffer sier så følgende: «Vi skal elske og ha tillit til Gud i våre liv og i det gode han gir oss. Når tiden er inne - men først da - skal vi med kjærlighet, tillit og glede gå til ham. Men om noen - for å si det rett ut - i sin kones armer skulle lengte til livet etter dette, er mildt sagt smakløst, og i hvertfall ikke etter Gud vilje. - I det Gud har gitt oss skal vi finne ham og elske ham. Behager det Gud å gi oss en omveltende jordisk lykke, så må vi ikke være frommere enn Gud. Hovedsaken er å gå i takt med Gud, og ikke løpe foran Ham».

Hans store kjærlighet var Maria, hun var bare 18 år da de traff hverandre i 1942. Han hadde forlengst passert de tretti, og de forlovet seg i 1943. - Men han opplevde ikke å få dele livet sitt med henne. Hans aktive engasjement i Bekjennelseskirken (En luthersk kirke, sterkt kritisk til nazismen), hans støtte til jødene og mistanken om hans deltakelse i attentatet på Hitler i 1944 førte han som tidligere nevnt til det beryktede Gestapohovedkvarteret i Berlin, hvor han ble hengt i Flossenburg konsentrasjonsleir 9. april 1945.