Til Tromsø kom jeg i 2009 som ganske så fersk skuespiller utdannet fra Teaterhøgskolen i Oslo. Her ble jeg møtt av et ensemble på fem fast ansatte skuespillere samt en håndfull andre på kortere kontrakter. Jeg opplevde å bli møtt med sjenerøsitet og raushet av folk med lang fartstid, som var drevne i faget og som var bærere av en spesiell Hålogaland Teater-kultur. En kultur som er opparbeidet gjennom 40 år der skuespillerensemblet hele tiden har vært bevisst sin posisjon i byens, og landsdelens kulturliv.

Unik mulighet

Sørlandet har med Kilden fått en unik mulighet til å bygge kultur og kunstkompetanse i regionen. Utviklingen den senere tiden bekymrer imidlertid oss som driver profesjonell teatervirksomhet. Kristiansand har en

lang tradisjon for talentutvikling. At Kilden satser videre på dette, og ønsker å utvide bruken av studenter og amatører i produksjoner er positivt. Men når de samtidig tar vekk arbeidsplassene til profesjonelle utøvere, virker det paradoksalt. Fra 1.1.2015 er det ikke skuespillerensemble ved Agder Teater Kilden lenger. Kun en fast ansatt.Jeg er bekymret for at vi mister en viktig mulighet på Sørlandet til å bygge et profesjonelt teater— og scenekunstmiljø.

Føler samfunnsansvar

Som skuespiller fra Kristiansand føler jeg et samfunnsansvar for å lufte dette på en skikkelig måte, og mener dette er en diskusjon som bør tas. Konsekvensene av Kildens valgte vei vises i repertoar, mengden produksjoner (ansatte skuespillere forplikter til at det lages teaterforestillinger) og kunsterisk profil. Et skuespillerensemble som blir gitt tillitt over tid har mulighet til å etablere en kunstnerisk identitet. Denne identiteten kan være en bærebjelke, og på et regionteater i oppstartsfasen tror jeg det er viktig å gi kunstnerisk stab en slik mulighet. Teatersjefer og direktører kommer og går, kunstneriske prioriteringer og visjoner kommer og går også med dem. Om man på Agder Teater nå kjører en ren prosjektteatermodell er jeg redd for at det identitetsskapende arbeidet må begynnes på nytt og på nytt i årene fremover. Agder Teater har en gylden mulighet til å starte det arbeidet nå, for det er et arbeid som tar tiår. Og etter min mening krever det en sterk tilstedeværelse av skuespillere som vet at de har Agder Teater som base lenger tid enn en tremåneders prosjektansettelse.