Hun er både frekk og uvitende, så frekk at jeg kaller dette mobbing og stigmatisering av en gruppe unge mennesker som har en utviklingshemning. Berg serverer en rekke tall og blir spurt om grunnen til at den unge er ufør¨ eller får sosialhjelp. Hun svarer at det er mye psykiatri, mentale lidelser eller ulike funksjonshemninger.

Lite nyansert

Har hun ikke tenkt gjennom hva dette innebærer for den enkelte? Og hva med Fædrelandsvennen? Er det nødvendig å være så lite nyansert som dere har vært hittil i deres artikler om NAV når det dreier seg om unge uføre på Sørlandet?

Jeg foreslår at dere prater med HABU, voksen habilitering og EBT, så vil dere få en grundig innføring om hvorfor noen unge ikke takler et såkalt «vanlig» liv som Berg prater om.Forresten, hva er et vanlig liv, Berg?

Mange utviklingshemmede har nok dårlig økonomi, de har kanskje noe tilrettelagt jobb — eller ingen jobb - som Berg så strengt påpeker. Det finnes tilbud for funksjonshemmede og for mennesker med psykiske problemer, blant annet Huset og Energiverket som er et lavterskeltilbud som samler personer der de våger å være seg sjøl uten fare for å bli trakassert.

Uvitenhet

Men Berg er ensidig, hun alene vet løsningen for funksjonshemmede unge:

Utdanning!, sier Berg. Jeg er sjokkert Berg, her er din uvitenhet meget synlig!

Mange med funksjonshemninger har ofte problemer med å skrive, kan ikke matematikk, kan ikke konsentrere seg blant mange andre oppgaver som ofte er uløselige. Går de på vanlig skole blir de ofte holdt utenfor grunnet deres annerledeshet. De andre elevene merker godt forskjell og den unge med en funksjonshemning blir lett et mobbeobjekt.

Må ofte ha hjelp

Det som er alvorlig for disse unge er at de etter hvert skjønner at de trenger hjelp fra andre. De innser at de ikke klarer en vanlig jobb, de må ofte ha hjelp, kanskje til å vaske både seg sjøl og leiligheten. Det må doseres medisiner til dem som trenger det.

Selvtilliten blir lav og ofte blir den ikke høyere. På grunn av alle vanskelighetene den unge har med sine funksjonshemninger så kan det også føre til psykiske problemer noe senere i livet.

Berg sier at ungdom på trygd er tilskuere til livet. Jeg sier at folk som sier slike ting burde skamme seg! Er man en tilskuer fordi man ikke lever et A4 liv?

Foreldre, pårørende er ungenes advokat hele livet. Det koster mange krefter. Man skal gjennom alle instanser, HABU, EBT for avlastning, NAV og ikke minst forklare for andre hvorfor den unge ikke kan mange «vanlige» ting. Man må passe på at den unge holder avtaler, hjelpe til med å holde orden på økonomi, søke om hjelpeverge, søke om kommunal bolig for den unge og det viktigste: Finne mennesker som er med og ikke imot.

To husholdninger

Pårørende må ofte tenke to husholdninger, to huskelister mm, både til seg sjøl og den unge.

Pårørende blir meget trøtte, den unge krever 100 prosent oppfølging og det sier seg sjøl at mange pårørende ikke orker 100 prosent i tillegg. Selvfølgelig blir økonomien dårligere. Berg mener kanskje at det er dette som er fattigdom?

Man blir sliten og sint av dette ensidige bildet NAV gir oss av unge «trygdemisbrukere», så lenge NAV ikke kan se bak uførheten. Det finnes årsaken til alt, Berg!

Et lite ps til slutt: Nå har jeg skrevet om NAV som om det er en arbeids plass fylt med mennesker som har helt like meninger og holdninger og det vet jeg jo at det ikke er. De som jobber på NAV er like forskjellige som alle andre. Mange får god hjelp og forståelse på NAV.