Verden står ikke og dirrer når det er spydkast på fjernsyn. Men det er vår idrett. Vi har produsert omtrent like mange verdensstjerner i spyd som Brasil har gjort i fotball. Og onsdag er det dags for vår mann, Andreas Thorkildsen, i kvalifisering. I friidrett har vi tatt fem olympiske gullmedaljer siden Kong Haakon VII var konge – fire i spydkast (Egil Danielsen 1956, Trine Hattestad 2000 og Andreas Thorkildsen 2004 og 2008).
Dersom det var riktig at topp skaper bredde ville spydet vært like selvfølgelig som mobiltelefonen for den oppvoksende slekt. Men når vurderte du siste å gi et spyd i bursdagsgave til datter eller sønn? Eller når så du siste noen kaste spyd på løkka?
Nå er det mest ball det handler om på løkka. Ungene skal være en Messi, eller øve på Cruyff-vendingen, finta jeg så utført av Johan Cruyff første gang i VM i 1974. Det var annerledes da min generasjon grodde til. Vi ble inspirert av alle våre olympiske helter som for eksempel spydkaster Egil Danielsen som tok gullmedalje i Melbourne med 85,71 meter. Det var ikke få spydkast jeg sendte av gårde på lekeplassen på Fladen (nedenfor det som var gamlehjemmet, vi sa ikke aldershjem den gang). Et av mine kast – det ble mitt siste spydkast — endte dramatisk for min yngre bror, Dag, som var lengdemåler. Det ble rett og slett et sleivkast – langt utenfor kastsektor.
Spydet spiddet øyelokket til lillebror. Øyet hovnet opp og ble på størrelse med et kålhode. Det bar fluksens til legevakt og videre på sykehuset, det lå den gang i Tordenskjoldsgate. Utrolig, det gikk godt. Dag kom fra det uten mén.
Foreldrene mine låste spydet – det farligste og mest brukte våpen før kineserne fant opp kruttet – inn i et skap i kjelleren.
Da Trine Hattestad tok OL-gull i Sydney ga jeg spydet i bursdagsgave til barnebarnet!
I Flekkefjord derimot – der må de få en kajakk i dåpsgave. Byens lengst vest i fylket er rene klekkeriet for padlere. Onsdag formiddag er det duket for en ny høytidsstund når innbyggerne valfarter til bedehuset – for på storskjerm å se Eirik Verås Larsen i finalen. For å se ham ta sitt andre gull og sin fjerde olympiske medalje. Det tror i hvert fall Gerhard Heiberg. IOC-Heiberg "har tødd" medaljeoverrekkelsen i K1, noe han også har gjort i spydkast!
Hardest i mot om gullet på vannet – Adam van Koeverden.
Kanadieren fosser ut fra start som om han skulle ha glefsende krokodiller rundt kajakken.