I perioden høsten 2008 til og med høsten 2009 ble det gjennomført en nasjonal kartleggingsundersøkelse av fysisk aktivitet og fysisk form blant voksne og eldre. Tilfredsstiller Ola Normann de nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet på minimum 30 minutter per dag? Er det et sentralt og lokalt politisk ansvar å påse at dette målet blir nådd, eller er det ene og alene det enkelte individets ansvar?

KAN (Kartlegging Aktivitet Norge) er en undersøkelse som er initiert og finansiert av Helsedirektoratet, med Norges idrettshøgskole som prosjektansvarlige i samarbeid med 9 andre utdanningsinstitusjoner i Norge. Universitetet i Agder ved Fakultet for helse— og idrettsvitenskap har hatt ansvaret for datainnsamlingen i Aust- og Vest-Agder. Hensikten med undersøkelsen var å etablere et kartleggingssystem blant individer i alderen 20–85 år i Norge som registrerer fysisk aktivitetsnivå og fysiske aktivitetsvaner, samt helserelatert fysisk form.

I den nasjonale handlingsplanen fra 2004 «Sammen for fysisk aktivitet» skisseres det 108 spesifikke tiltak for å promotere fysisk aktivitet på et nasjonalt plan. Et av disse tiltakene er nettopp å gjennomføre en nasjonal kartlegging av både fysisk aktivitet og form. Utfordringen nå er å kunne anvende kunnskapen basert på KAN resultater, og forankre det i virkeligheten. Vi trenger først et bilde av situasjonen ved hjelp av kartlegging, før vi kan gå inn med eventuelle tiltak der skoen trykker mest.

3.464 menn og kvinner deltok på landsbasis i fase I, som registrerte fysisk aktivitet. I Aust- og Vest-Agder deltok totalt 300 i denne første fasen.

Av det totale utvalget som deltok i fase I ble 1000 personer tilfeldig trukket ut til å delta i fase II, som registrerte fysisk form. I Aust- og Vest-Agder deltok totalt 100 personer i denne andre fasen. Det er kun resultater fra fase I som per i dag er publisert. De øvrige resultater kommer etter planen ut i løpet av høsten 2010. I fase I ble fysisk aktivitet registrert ved hjelp av spørreskjema og aktivitetsmåler, som er en objektiv metode som innhenter informasjon om individets vertikale forflytning.

I fase II ble helserelatert fysisk form registrert. Kroppssammensetning, blodtrykk, lungekapasitet, direkte måling av kondisjon, muskelstyrke, balanse, bevegelighet og spenst ble målt.

Ifølge KAN-undersøkelsens første del rapporterer kun 20 prosent voksne og eldre at de er aktive i henhold til de nasjonale anbefalinger om 30 minutter med daglig fysisk aktivitet. 4 av 5 nordmenn beveger seg for lite i henhold til de nasjonale anbefalinger. Aktivitetsnivået er forholdsvis likt i de ulike aldersgruppene. Unntaket er eldre over 70 år, som har et lavere aktivitetsnivå. Det er ingen store forskjeller mellom kvinner og menn. Dette gjelder også for aldersgruppen over 70 år. 22 prosent kvinner og 18 prosent menn tilfredsstiller anbefalingene.

Turgåing er den vanligste fysiske aktiviteten blant norske menn og kvinner. 79 prosent av deltakerne sier de gjør dette. Voksne nordmenn er noe mer fysisk aktive i helgene enn på hverdager. Personer over 65 år er mer aktive enn andre voksne midt på dagen, og mindre aktive på ettermiddag og kveld. De normalvektige (basert på kroppsmasseindeks) deltakerne har et aktivitetsnivå som i gjennomsnitt er 10 prosent høyere enn de overvektige, og 28 prosent høyere enn personer med fedme.

Mens 1 av 4 normalvektige oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet, gjelder dette kun 1 av 10 med fedme. De vanligste grunnene for ikke å være fysisk aktiv, er at man ikke har tid eller ikke orker. De mest populære grunnene for å drive med aktivitet er forebygging av helseplager, komme i form, få frisk luft, vektregulering og fysisk og psykisk velvære.

Det har vel aldri vært så mye fokus på viktigheten av fysisk aktivitet. Likevel beveger vi oss stadig mindre. Ifølge KAN-data er grunnen til dette at vi har ikke tid, eller ikke orker. Her er jeg meget enig med lederen i Fædrelandsvennen, der det het at dette er et problem som kan og bør håndteres av den enkelte selv. Fysisk aktivitet gir overskudd, det tar ikke overskudd. Fysisk aktivitet gir bedre fysisk form, noe som gjør at vi yter og tåler mer. Det er så å si umulig å bli fysisk overbelastet i dagens samfunn. Vi tåler bare ikke de belastningene vi blir påført! Vi må bare prioritere den tiden som trengs. Her har vi lov til å være egoistiske!

Men, våkn opp politikere. Det vi trenger er en anerkjennelse av viktigheten av fysisk aktivitet. Dette gjelder spesielt for de individer i samfunnet som er inaktive og overvektige. Her må man tenke lavterskeltilbud.

I fase II i KAN-undersøkelsen ga vi hver enkelt deltaker feedback etter gjennomført testing, samt fysisk aktivitetsrådgivning. En slik tilnærming bør foregå systematisk, noe som trolig kan gi økt bevissthet rundt viktigheten av eget aktivitetsnivå, og i sin tur fører til mer bevegelse. Individet tar tak i sin egen situasjon, kun ved hjelp av systematisk rådgivning fra fagpersoner. Hva med å opprette kompetansesentra rundt omkring i kommunene som får dette ansvaret? Her må vi få inn personer med fagkompetanse innenfor både fysisk aktivitet og ernæring, som primært har ansvaret for det helseforebyggende arbeidet.

Er dette fremtiden? Målet må uansett være å få opp aktivitetsnivået blant voksne og eldre, ved hjelp av effektive metoder. Når det gjelder hvilke metoder som fungerer best, gjenstår mer forskning. Vi må tenke langsiktig. Vi ønsker oss vel alle et sunnere og gladere samfunn? Tusen takk til alle KAN-deltakerne i Aust- og Vest-Agder for en formidabel innsats! Dersom deres engasjement og positivitet er representativt for norske menn og kvinner, ser jeg svært positivt på fremtiden.