Statens vegvesen vet godt at veisalt kan ødelegge drikkevann, skade vegetasjon og få biler til å ruste. Likevel salter vi for å berge liv og helse på veiene, og for å få folk fram. Hvordan kan vi sikre god trafikksikkerhet og fremkommelighet på vinterveiene med minst mulig skadevirkninger for miljøet?

Vegvesenet har saltet veier i Norge i mer enn 50 år. På 90-tallet strødde vi 60.000 tonn salt. Sist vinter ble det kjørt ut 201.000 tonn. I sommer ble det mer synlig enn noensinne at veisalt kan skade vegetasjonen. Mange steder på Østlandet er det funnet trær med saltskader 100 meter fra veien. Vi finner også spor av veisalt i flere vann og innsjøer langs veiene. En del privatpersoner har fått ødelagt brønner.

Salt er ikke bare dårlig for miljøet. Det kan også få biler til å ruste. Flere ønsker seg tilbake til gode, gamle dager med skikkelig vinterføre. Den gang fikk gode piggdekk oss trygt fram på veiene og veivesenet strødde sand på glatte dager.

I dag bruker vi dobbelt så mye sand som salt. Problemet er at sand fungerer dårlig hvis ikke trafikken er liten. Vi har gode erfaringer med sand tilsatt varmt vann på veier med lite trafikk hvor veien har snø— og issåle. Uten snø og is i bunn fester ikke strøsanden seg.

Trafikken har økt kraftig siden Vegvesenet begynte å salte mer omfattende på begynnelsen av 1990-tallet. Økt trafikk gjør sand mindre egnet. På veier med mye trafikk og høy fart, blåser det meste av sanden unna når vel 100 biler har kjørt forbi. Det gjør at sand dessverre ikke kan erstatte salt.

For å redusere miljøulempene, har Vegvesenet de siste tre årene jobbet med forsknings prosjektet SaltSMART (strategi, miljøvirkninger, alternativer, reduksjon og tiltak). Prosjektet skal gi oss kunnskap om hvordan vi kan bruke salt med minst mulig ulemper for miljøet. Vi vet at:

•Veisalt senker frysepunktet til vann.

•Det kan smelte is og snø

•Salt gjør også at snøen ikke fester seg så lett til veibanen. Det gjør det enklere å fjerne snø og is.

•Vi bør unngå salting i snøvær og kulde under 10–15 kuldegrader. Det kan gi glatte veier.

I forhold til miljøet undersøker SaltSmart-prosjektet hvor mye salt grunnvann, innsjøer og vegetasjonen tåler. Det ser også på hva vi kan gjøre på særlig utsatte strekninger. På E136 ved Brusdalsvatnet, som er drikkevannskilde for Ålesund, bruker vi nye metoder for å fjerne snø og is. Målet er å få ned saltmengden.

I Norge salter Statens vegvesen nesten 9.000 kilometer vei. Dette utgjør 15 prosent av veinettet med 80 prosent av trafikken. Vi salter disse veiene med bare veier som mål. De senere årene har vi også saltet større veier med mindre trafikk, som E6 i Gudbrandsdalen. Der er målet vinterveier med bare hjulspor.

I tillegg salter vi en del veier ved temperaturer rundt null grader. Da er faren for glatte og trafikkfarlige veier stor, samtidig som sand virker dårlig. Går vi til utlandet, bruker alle andre vinterland det er naturlig å sammenligne Norge med også veisalt.

Det er delte meninger blant folk flest om veisalt. En undersøkelse fra NAF viser at to av tre privatbilister mener at det saltes for mye. Samtidig mener halvparten at veisalt gir bedre trafikksikkerhet. Blant yrkessjåfører mener to av tre at veisalt øker trafikksikkerheten og gir bedre fremkommelighet. Kun 10 prosent av yrkessjåførene er negative til veisalt. Sjåfører som har veien som arbeidsplass er altså gjennomgående mer positive til veisalt og ser en klar sammenheng mellom veisalt og trafikksikkerhet.

Det var flere alvorlige trafikkulykker på vinterveiene i «gode gamle dager». Forskning viser at veisalt reduserer antall alvorlige trafikkulykker med inntil 20 prosent på veier der det saltes. De siste 20 åra har veitrafikken økt med 40 prosent. Samtidig er tallet på drepte og hardt skadede i trafikken mer enn halvert i perioden oktober-mars. Veisaltet er en av flere forklaringer på dette.

I dag finnes det ingen gode alternativer til veisalt. Statens vegvesen arbeider aktivt for å få ned saltmengden for å spare miljøet, men samtidig slik at trafikksikkerheten ikke reduseres. Veisalt har sine ulemper. Men det vil føre til flere drepte og skadede på vinterveiene hvis vi slutter å bruke veisalt. Hvem tør ta sjansen på det?