Agder-fylkene skiller seg ut fra resten av landet når det gjelder andelen uføretrygdede. Nå har Nav offentliggjort tall som viser at landsdelen også skiller seg fra resten av landet når det gjelder lengden på de legemeldte sykemeldingene. For diagnosen «psykisk ubalanse-situasjonsbetinget» er for eksempel den gjennomsnittlige sykemeldingsperioden i Vest-Agder på topp i landet, med gjennomsnittlig 66 sykemeldingsdager. I Finnmark er den bare 33 dager.

Nav har offentliggjort en rapport (kan hentes på Navs hjemmeside) som viser gjennomsnittlig varighet av legemeldte sykemeldinger for de største diagnosegruppene, for de største næringsgruppene i privat og offentlig sektor, fordelt på fylker.

De næringene som er valgt ut er helse— og sosialsektoren og utdanningssektoren i kommunene, og varehandelen og industrien i det private næringslivet.

Diagnosegruppene som er valgt ut ligger innenfor muskel-skjelettlidelser og psykiske lidelser. Dette er dominerende diagnosegrupper og står til sammen for 42 prosent av det legemeldte sykefraværet i Norge.

Tallene i rapporten er justert for ulikheter i alders- og kjønnssammensetningen mellom fylkene.

Denne statistikken gir altså en mulighet til å analysere variasjonene i sykefraværet innenfor den samme næringen for personer med den samme diagnosen.

Ulikhetene mellom fylkene er overraskende store og Agder-fylkene, sammen med fylker som Oppland, Hedmark, Nord-Trøndelag, er blant de fylkene som skiller seg ut med lange sykefravær.

De korteste sykefraværene finner vi Oslo, Akershus, Rogaland, Hordaland og, oppsiktsvekkende nok, Finnmark.

Nav har i denne sammenhengen ikke gjort forsøk på å forklare de store ulikhetene i antall dager legemeldte sykefraværet for de samme diagnoser innenfor de samme bransjer, men har antydet noen hypoteser.

En av hypotesene Nav peker på, er at fylker med sterke og varierte arbeidsmarkeder (Oslo, Akershus, Rogaland, Hordaland) gir en mulighet for flere til å finne en arbeidsplass som samsvar bedre med den enkeltes fysiske og mentale ressurser, enn i fylker med små og ensidige arbeidsmarkedet (Agder-fylkene, Hedmark, Oppland og Telemark).

Det er den samme forklaringsmodellen Agderforskning lanserer i sin Levekårsrapport for Agder-fylkene, som snart publiseres, som en forklaring på den høye andelen uføretrygdede i en del av kommunene i Agder-fylkene. Agderforskning arbeider videre med dokumentasjon av dette på bredere basis og går nå igjennom sammenhengen mellom arbeidsmarkedenes størrelse og variasjonsbredde.

En annen forklaringsfaktor kan være at kvinners tilknytning til arbeidslivet er svakere i Aust-Agder og Vest-Agder enn i andre deler av landet, og at dette bidrar til svakere motivasjon for yrkesdeltakelse og større aksept for sykefravær. Dette er en del av debatten om likestillingen på Sørlandet.

Forholdene i arbeidsmarkedet kan ikke forklare de korte sykefraværene i Finnmark. Arbeidsmarkedet i Finnmark er både svakere og mindre variert enn arbeidsmarkedet både i landet som helhet og på Sørlandet.

De korte sykefraværene i Finnmark kan ha sammenheng med måten det medisinske apparatet og andre deler av hjelpeapparatet fungerer på. Agderforskning rapport om unge uføretrygdede, «Et liv vi ikke valgte», kan tyde på at antall unge uføretrygdede i Finnmark er lavt fordi samarbeidet mellom helsetjenestene og de øvrige deler av hjelpeapparatet fungerer godt.

Det er grunn til å vente at tallene for antall dager legemeldt sykefraværet vil skape diskusjon, både blant primærlegene som har ansvaret for sykemeldingene, og for andre deler av det offentlige hjelpeapparatet i Aust- og Vest-Agder.