Israel trenger støttespillere og venner. De trenger gode allierte som gir dem motstand når det er nødvendig, og støtte når det trengs. De har ikke behov for konservative dommedagsfanatikere som tolker Gamle Testamentet som Fanden leser bibelen. Ingen er tjent med venner som definerer sannheten så strengt at alle som er uenige eller spørrende umiddelbart blir sett på som uvenner.

I etterkant av Fædrelandsvennens reportasjer om sørlendinger som jobber frivillig for det israelske forsvaret har våre debattspalter nok en gang vært fylt av innlegg om Israel.

Les utvalgte innlegg:

|

Vår sak om at KrF-politikeren Grete Kvelland Skaara ikler seg israelsk uniform har trigget debatten. Flere har ment, inkludert Skaara selv, at det var utidig av Fædrelandsvennen å skrive om dette siden hun gjør dette på fritiden. Hun har fått kritikk, men også støtte, blant annet fra tidligere sjefredaktør her i avisen, Egil Remi-Jensen, som i et innlegg skrev at Skaara er utsatt for hets og mistenkeliggjøring. Remi-Jensen skrev også at Skaaras engasjement for Israel sannsynligvis vil styrke KrF i landsdelen. Det har han trolig rett i, og det er derfor partiledelsen ved Knut Arild Hareide ikke vil kommentere denne saken. Han vet at Israel-spørsmålet sanker stemmer for KrF. Akkurat som Siv Jensen lukker øynene for at sentrale Frp´ere med jevne mellomrom dukker opp med sympatier for ytre høyre, må Hareide leve med at noen av hans tillitsvalgte lefler med tankesett som partiet offisielt tar avstand fra.

Det er de såkalte israelvennene som dominerer debattspaltene mest. De som påberoper seg å inneha definisjonen på hva Israel har vært, er og skal bli. Dessverre har disse gammeltestamentlige delene av kristennorge ødelagt begrepet israelvenn. Og når man følger med på hva de sier virker det som om både retorikken og holdningene tiltar i styrke. Det de skriver bærer ikke alltid preg av raushet, kjærlighet eller tillit - slik jo vennskap bør bære preg av.

Trygve Skaara, som er gift med nevnte KrF-politiker Grete Kvelland Skaara, publiserte nylig et sånt innlegg i vår avis. Innlegget hadde tittelen «Den som ler sist, ler best» — og budskapet i overskriften er neppe til å misforstå. Innlegget er så kort at jeg likegodt gjengir hele:

Den som ler sist, ler best

Salme 2, vers 1 har følgende spørsmål: «Hvorfor larmer hedningene, og hvorfor grunder folkene på det som fåfengt er?»

Les salmen, og få svaret. Gjennom profeten Joel sier Gud, den allmektige, at han skal samle alle hedningefolkene og føre dem ned til Josjafats dal. Der vil han holde rettergang med dem, fordi de delte Hans land, og spredte Hans folk. Jeg skal passe meg for å forhåndsdømme, men jeg tror atNorgestiller med svært dårlige kort i den rettssaken. Jeg venter meg da spørsmålet:Hva med deg, og dine meningsfeller,i den rettssaken?Kommer spørsmålet skal jeg svare på det, men dette innlegget ønsker jeg skal være kort.

Vi har ringt Skaara og spurt om han vil svare på spørsmålet, men det ville han ikke. Slik jeg tolker han ønsker han å advare om at det kommer til å gå ille med oss hedninger som ikke har tingene i orden på dommens dag. Og da vil han le både sist og best.Det interessante for øvrig er at han trekker inn profeten Joel, som er den i bibelen tar i bruk begrepet «hellig krig». Noen vers før bibelsitatet Skaara viser til i sitt innlegg står det i Joels bok: «Rop dette ut blant folkene. Rust dere til hellig krig, vekk krigerne!»

Begrepet «hellig krig» brukes i dag med rette stort sett utelukkende for å beskrive ekstrem islam. Og sånn må det være. Fanatiske kristne kan ikke og må ikke sammenliknes med hatefulle og voldelige islamistiske terrorister. Derfor er det synd å registrere at kristne av og til retorisk beveger seg i grumsete farvann, og skyver Gud foran seg i sin argumentasjon. Og beklager, det er ikke slike venner Israel trenger. Dessuten er det feil å si at de som forfekter en anakronistisk måte å lese bibelen på er israelvenner. De er ikke det. De er venner av ytre høyrefløy i Israel.

Nordmenn som løper Israels ærendFor Israel er langt mer enn den nasjonalistiske fløyen som bygger bosettinger langt inne på palestinsk territorium på Vestbredden. De som mobiliserer støtte fra den kristne høyrefløyen både her hjemme og i USA, men som samtidig sørger for at Israel mister støtte i resten av Norge, USA og verden.

Mens disse kreftene kjemper for å overta stadig større områder fra palestinerne, kjemper andre deler av det israelske samfunnet mot. Meningsmålinger som foretas i Israel viser at drøyt halvparten av landets befolkning er for å gi fra seg det okkuperte Vestbredden i bytte mot fred. Så mens enkelte miljøer her hjemme samler inn penger til bygging av bosettinger som selv den nåværende israelske regjeringen kaller ulovlige, ønsker store deler av den israelske befolkningen å kvitte seg med deler av de okkuperte områdene.

For Israel er også et pulserende demokrati, hvor det ofte er langt høyere under taket enn i den norske debatten. Meningsmotstandere er betydelig tøffere mot hverandre enn det vi er her hjemme. Ord og uttrykk som av den konservative fløyen i vårt land tolkes som antisemittiske, er en del av den daglige debatten i Israel.

Det daglige livet i Israel er også et helt annet enn man kan få inntrykk av når de selvbestaltede israelvennene her hjemme snakker om landet. Israel er blant annet det landet i denne del av verden hvor de homofile har klart best rettigheter. Israel var det første landet i hele Asia som anerkjente homofile partnerskap. Også homofile ekteskap, inngått i utlandet, anerkjennes. Homofile par kan også adoptere barn. I landets storbyer toger med ujevne mellomrom store homoparader gjennom gatene. Abortloven i Israel er også blant verdens mest liberale.

Det er dette Israel, det uhyre interessante politiske prosjektet, det historisk unike landet og det viktigste fredsprosjektet i verden, det må være lov å like, eller å kalle seg venn av, uten å bli truet med Josjafats dal.

Israel trenger ikke «venner» som støtter de mest aggressive fløyene i landet. Israel trenger venner som advarer mot disse elementene.