Blant hovedelementene i reformen er kravet om å jobbe lenger for å oppnå full pensjon, samt at fremtidens pensjoner skal reguleres mer i takt med pris— enn med lønnsutviklingen. Fortsetter de siste tiårs positive reallønnsutvikling, vil pensjonister da ikke få med seg velstandsøkningen fullt ut.

Etter ordvekslinger som må være blant de hardeste på lang tid under de tradisjonsrike LO-kongressene, ble sekretariatets innstilling i hovedsak vedtatt med 60 prosent av stemmene. Med andre ord stemte hele 40 prosent mot.

Vi ser vedtaket som et viktig skritt videre på veien mot en helt nødvendig pensjonsreform. For ordens skyld gjentas bakgrunnen: Vi går senere ut i arbeidslivet enn før, pensjonerer oss tidligere, er mer sykmeldt, men lever allikevel lenger enn våre foreldre og besteforeldre. Samtidig fødes færre barn, og mødrene er eldre når det først skjer. Konsekvensen ligger helt opp i dagen for den som vil se: Stadig færre må fø på stadig flere.

Bildet er det samme over store deler av den vestlige verden, både når det gjelder behovet for pensjonsreformer og motstanden mot å få dem på plass. Det som gjør lille Norge spesielt, er vår formidable oljeformue. Vi har passert én billion kroner på bok, og har mye mer liggende under havbunnen. Når konjunktursituasjonen i tillegg er den beste på mange år, er det en krevende oppgave å forklare folk at pensjonslivremmen må strammes inn.

Nå skal det jo ikke akkurat skje over natten. Husker vi ikke helt feil fra dokumentet som pensjonskommisjonen til Sigbjørn Johnsen la fram i januar 2004, er de første berørte årsklassene født midt på 1960-tallet. Både de og senere tiders pensjonister vil ha tilstrekkelig tid til å områ seg. Og vi er overbevist om at hele den private finanssektoren så gjerne stiller sine tjenester til disposisjon.

For LO-kongressen var det viktig å beholde avtalefestet pensjon, AFP. Normalt kommer den inn ved fylte 62 år. Når pensjonsreformen nå skal ut på sin videre, kronglete vandring i grenselandet mellom partipolitikk, fagbevegelse og sosialøkonomi, ser vi for oss at nettopp AFP blir et av nøkkelelementene. Det kan også vise seg å inneholde kimen til en nødvendig tilnærming mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor. Den bøygen nytter det nemlig ikke å gå utenom.