Giverlandene har stilt helt nødvendige betingelser før pengene legges på bordet. Ikke minst er kravene knyttet til Darfur, provinsen hvor overgrepene mot sivilbefolkningen og bruddene på menneskerettighetene har vært massive. Kravet er at freden også skal sikres i Darfur.

Borgerkrigen mellom Nord— og Sør-Sudan brøt ut i 1983. Den 9. januar i år ble det undertegnet en fredsavtale mellom regjeringen i Khartoum og geriljabevegelsen SPLM. Avtalen omfatter imidlertid ikke Darfur, hvor regjeringen ikke har kontroll over de væpnede gruppene og hvor krigshandlinger fremdeles pågår.

Darfur har en befolkning på tre-fire millioner. Titusener er drept eller har sultet i hjel de siste årene, og halvparten av innbyggerne er drevet på flukt. Leger Uten Grenser har beskrevet forholdene i provinsen som verdens verste humanitære katastrofe. Responsen fra det internasjonale samfunnet var lenge lunken, fordi terroraksjoner og kriser andre steder tok all oppmerksomhet.

FNs sikkerhetsråd vedtok 30. juli i fjor en resolusjon som forlangte at regjeringen i Khartoum innen 30 dager avvæpnet og straffeforfulgte den arabiske militsen som herjer i Darfur. Det skjedde ikke. I stedet blir regjeringen beskyldt for å ha latt militsen operere som den vil.

Det er avgjørende at det nå legges økt press på regjeringen fra giverlandene. Målet må være å overbevise myndighetene om at de trenger hjelp fra FN for å få situasjonen i Darfur under kontroll. Selv om Den afrikanske union har en fredsstyrke på plass, er ikke det nok.

Fredsavtalen som er inngått mellom partene i Sudan, er skjør. FNs fredsbevarende styrke står klar til innsats, men foreløpig vil ikke regjeringen i Khartoum at denne skal brukes i Darfur, selv om det er åpenbart at soldatene fra Den afrikanske union er for få og har et for svakt mandat. Giverlandene må øve ytterligere press for å få inn en FN-styrke.

Norge har spilt en sentral rolle i Sudan, og har bidratt økonomisk. Nå er det viktig at det kontrolleres at pengene fra giverlandskonferansen går dit de skal, til gjenoppbygging. Norge høster for øvrig kritikk for sitt beskjedne bidrag til FN-styrken. Kritikken er berettiget. Norge må kunne bidra med mer enn 30 observatører til en fredsbevarende styrke.