Han mente det var gitt at et flertall av aust-egdene ville stemme nei, og dermed sette Aust-Agder på sidelinjen i den prosess som nå vil starte mot utviklingen av nye regioner.
Det er et flertall på Stortinget for at Norge regionaliseres, og denne prosessen er nå uavvendelig. Fylkesrådmannen har nå innsett dette i likhet med alle som har et politisk gangsyn. Regionaliseringen kommer, enten velgerne i Aust-Agder vil det eller ikke.
Vi har på denne plass gjentatte ganger stilt spørsmål ved verdien av den planlagte folkeavstemningen i agderfylkene. Meningsmålinger viser at det er et bastant nei-flertall i østfylket og et tilsvarende bastant ja-flertall i vestfylket. Og velgerne presenteres ikke for noe alternativ. For alternativet er ikke å fortsette som to fylker, som før. Men å inngå i en større region hvis grenser blir bestemt av Stortinget, med mindre egdene selv bestemmer seg for å komme Stortinget i forkjøpet.
En beslutning om å slå sammen agderfylkene på frivillig grunnlag innebærer også at man lokalt kan styre prosessen i langt større grad med hensyn til fordeling og lokalisering av fellesfunksjoner og administrative organer, enn om man venter til sammenslåingen blir vedtatt ved et dekret i Stortinget.
Men fylkespolitikernes standhaftighet er monumental når det gjelder å gjennomføre folkeavstemningen. Arbeiderpartiets Laila Øygarden fra Aust-Agder, som også er leder av Agderrådet, fnyser av forslaget om å droppe avstemningen. Hun og hennes meningsfeller vil gjennomføre avstemningen, selv om resultatet er blitt fullstendig uinteressant. I denne sammenhengen viderefører de arven fra eventyret om Kjerringa mot strømmen.
Vi oppfordrer fylkespolitikerne til å ta til fornuft og innse at folkeavstemningen ikke tjener noen hensikt. Gjennomføringen koster noen millioner kroner som kan finne en bedre anvendelse i fylkeskommunenes slukne kasser.
Så får fylkestingene og fylkespolitikerne i de to fylkene ta det ansvar de er valgt for å bære og vedta en fylkessammenslåing, dersom de kjenner sitt eget og Agders beste.