Nei-flertallet i folkeavstemningen har vært varslet gjennom meningsmålinger over lang tid. Den eneste spenningen foran gårsdagens avstemning, var i hvilken grad Anna Lindhs tragiske død ville påvirke utfallet. Det er vanskelig å spore noen virkning av dette i avstemningsresultatet, annet enn at drapet trolig har mobilisert velgerne til valgurnene.Det er for tidlig å ha noen begrunnede meninger om hvilken betydning svenskenes euro-nei vil ha for Sveriges fremtid i EU. Man må anta at det i første rekke er det sterkt internasjonalt orienterte svenske næringslivet som vil merke ulempene med fortsatt å stå utenfor den valuta som blir verdens handelsvaluta ved siden av amerikanske dollar og japanske yen. Og politisk vil det uten tvil svekke Sveriges status og innflytelse innad i EU. Det økonomisk-monetære samarbeidet er en av søylene i EUs samarbeidsmodell, og unionen ser med uvilje på land som påberoper seg særordninger.Dersom Danmark stemmer ja til euroen neste år, hvilket ikke er usannsynlig etter dagens meningsmålinger, vil det bare være Sverige og Storbritannia som står utenfor euro-samarbeidet i EU.På kort sikt er det imidlertid grunn til å tro at de politiske konsekvensene av svenskenes nei vil bli mest følbare på det innenrikspolitiske området i Sverige.Statsminister Göran Persson har lagt hele sin prestisje og politiske tyngde bak ja-kampanjen. I likhet med Gro Harlem Brundtland foran den norske folkeavstemningen i 1994, har han nærmest gjort seier i folkeavstemningen til en personlig sak. Og når han da opplever et politisk jordskred til nei-siden, som i gårsdagens folkeavstemning, er det en mistillitserklæring fra svenske velgere til hans vurderingsevne som statsminister.Gro Harlem Brundtland rystet imidlertid nederlaget av seg i løpet av valgnatten. For Göran Persson stiller det seg trolig annerledes. Han vil måttet dra nederlaget med seg inn i EU og spille rollen som statsministeren som folket ikke fulgte i dette viktige spørsmålet.For den norske EU-debatten vil svenskenes nei trolig føre til at nei-siden får et lite oppsving. Men historien viser at EU-saken ikke avleder noe varig «svenskesug» i norsk opinion.