I stedet fremstår Høyre som handlingslammet. Utenriksminister Jan Petersen feier spørsmålet under teppet. Han vil ikke ha en ny EU-debatt her i landet før stortingsvalget i 2005. Verken innføring av euro eller utvidelse av unionen med 10-12 nye medlemsland før neste stortingsvalg får utenriksministeren til å handle. Petersen vil ikke ha noen EU-debatt, fordi han ikke tror den norske opinionen påvirkes av det som skjer ute i Europa når det gjelder synet på medlem-skap. Etter to tapte folkeavstemninger er det forståelig at han ikke vil stresse EU-spørsmålet unødig, men når han legger seg helt flat, fremstår han som både feig og angstbitersk. Og Høyres troverdighet som et europaparti har fått en alvorlig knekk. EU-saken vil ikke Høyre sette på dagsordenen igjen før partiet er rimelig sikker på ja-flertall i en folkeavstemning. Eller hjertesaken må vente til partiet er ute av regjeringskontorene. Avskaffelse av fylkeskommunen er også lagt i skuffen. Høyre vil legge ned fylkeskommunen, men nå er det Sem-erklæringen som gjelder for partiet. Det uttalte parlamentarisk leder Oddvard Nilsen i Fædrelandsvennen lørdag. Og i regjeringserklæringen er ikke nedleggelse av fylkeskommunen nevnt med et ord. Det passer regjeringskollega KrF godt, for KrF har programfestet at landet skal ha et folkevalgt regionalt forvaltningsnivå. Etter at SV har kunngjort at partiet vil legge ned fylkeskommunen, er det flertall på Stortinget for nedleggelse. Men så kan ikke Høyre stemme for sin egen hjertesak av hensyn til regjeringssamarbeidet. Arbeids— og administrasjonsminister Victor D. Norman (H) uttalte til Aust-Agder Blad at statsminister Bondevik har innført at statsrådene hver morgen skal si fem ganger at «jeg er glad i fylkeskommunen». Det vil ikke Norman, men han kan like gjerne begynne med det, for Sem-erklæringen binder Høyre på hender og føtter i denne saken. Bondevik sa i et nyttårsintervju at han er veldig godt fornøyd med samarbeidet og enigheten i regjeringen. Han liker å være statsminister. Bondevik er sikkert fornøyd med at Petersen og Foss er minst like glad for å være utenriksminister og finansminister. Så glade at det å sitte rundt Kongens bord er viktigere enn å gjøre noe med Høyres hjertesaker.