I går kom den første alvorlige reaksjonen. To kommunepolitikere i Søgne tok bladet fra munnen og fortalte at de ikke lengre kjenner seg hjemme i sitt eget parti. Kommunestyrerepresentant Wenche Solås og hennes kollega Lisbeth Røsstad fortalte at de i løpet av høsten meldte seg ut av KrF.Begge følte seg overkjørt av knallhard disiplin innad i partigruppen og hevder at Søgne KrF, som moderpartiet, har tatt flere steg i retning Høyre.— På bygda heter det at vi ikke lengre har et kristelige folkeparti, men et kristelig høyreparti, uttalte Røsstad i gårsdagens utgave av Fædrelandsvennen.Årsaken til at de to meldte seg ut har trolig også rot i lokale konflikter, men protestene mot høyredreiningen bør likevel være et faresignal som partiledelsen i KrF bør ta på alvor.Det koster å være kar, og prisen statsminister Bondevik må betale for posisjoneringen i norsk politikk er høy. Så høy at samarbeidet for noen KrF'ere koster mer enn det smaker.Regjeringslivet denne gang er noe ganske annet enn hva tilfellet var da KrF ledet en regjering bestående av partnere fra sentrum i norsk politikk. Et lite parti som KrF betaler oppskriftsmessig en politisk formue for å lede en regjering som er dominert av en langt mektigere partner. Til overmål må regjeringen Bondevik styre på nåde fra et parti til høyre for Høyre. Tanken om en slags politisk idyll, der Sem-kameratene skulle finne flertall i ulike konstellasjoner fra sak til sak, har hittil fungert best på papiret. I virkeligheten er det Frp som er den forpliktende samarbeidspartneren regjeringen Bondevik må forholde seg til. Akkurat som pessimistene spådde. Så langt har det smidige KrF-mannskapet avfunnet seg med denne situasjonen, selv om det ikke er noen hemmelighet at store deler av partiapparatet før valget foretrakk et forpliktende samarbeid med Ap fremfor Høyre, dersom sentrum skulle falle og valget stå mellom de to onder.Slik ble det som kjent. Og KrF valgte høyresiden, slik de tradisjonelt har gjort når Stortinget har vært delt i to blokker. Det skal derfor bli spennende å følge de interne spenningene i KrF etterhvert som de kommer til overflaten. For i tillegg til å videreføre de kristne kjerneverdiene, vil Kristelig Folkeparti gjerne føre både Høyre og Arbeiderpartiets politikk - samtidig.Og tre ting på en gang, det går ikke. Selv med forbønn i politiske møter.