For det er ikke noe som tyder på at strømregningene kommer til å gjøre mindre grove innhogg i familieøkonomien denne vinteren enn den forrige. Vi skrev tidligere i høst at husholdningene må belage seg på nye sjokkregninger. Da var det ikke fordi magasinene stod i fare for å gå tomme, men fordi nettleien er økt betraktelig. Forklaringen på prishoppet er at folk er blitt så flinke til å spare strøm at selskapene må kompensere for tapet på omsetning av kraft gjennom dyrere frakt av strøm til boligene. I øyeblikket er prisen på spotmarkedet 28 øre per kilowattime. Snittet for desember i fjor var 55,5 øre. Men som forbrukere får vi ingen glede av at markedsprisen er halvert. Hos LOS er strømprisen 56,89 øre per kilowattime. På samme tid i fjor var den 54,1. I en reportasje i vår avis i går fikk vi vite at kraftprodusentene sparer på vannet fordi prisene i spotmarkedet er så lave, og at stasjonene utnytter langt under halvparten av kapasiteten. For det lønner seg ikke å produsere kraft nå. Samtidig hemmeligholder kraftprodusentene fyllingsgraden i magasinene, men det er grunn til å tro at mange dammer tappes for å senke vannstanden. Slik legger produsentene et løp for å tjene mest mulig penger, for blir det kulde senere i vinter, vil prisene stige mot nye høyder. Agder Energi hadde et driftsoverskudd før skatt på over 650 millioner kroner i første halvår i år. Det er mer enn en dobling fra 2002. Gjennom en krisevinter hvor husholdninger hadde betalingsproblemer som følge av de skyhøye prisene — og mange måtte be sosialkontoret om hjelp med regningen - var det kraftselskapene og staten som beriket seg. Olje- og energiminister Einar Steensnæs fikk mye kritikk for sin tafatthet i forbindelse med fjorårets strømkrise. Og det er å rette kritikken til riktig adresse. For det er politikerne - og ikke selskapene - som har regulert kraftmarkedet slik det fungerer i dag. I 1991 ble den nye energiloven vedtatt, og da ble strømmen vi alle er så avhengige av, gjort til forretning. Tidligere ble kraften forvaltet som et felleseie, og langt på vei levert til selvkost. Med ny energilov ble tanken om nullregnskap erstattet med jakt på milliardoverskudd. Vi har også stelt oss slik her i landet at vi ikke har noe reelt alternativ til vannkraft. Krangelen om gasskraftverk ser ikke ut til å ta slutt. Motstanderne av en slik utbygging argumenterer med at forurensningen er for stor. Imens importerer vi kullkraft, som forurenser langt mer enn gasskraftverk. Tiltak for å hindre en gjentakelse av fjorårets sjokkopplevelse for husholdningene, har ikke politikerne kommet opp med. For ett år siden sa Steensnæs at «det er ikke mitt ansvar at strømprisene er så høye». Mer treffende er det ikke mulig å gi uttrykk for politisk avmakt.