Tallene avslører at regjeringens politikk på dette området har vært feilslått.
235.000 mennesker lever nå under fattigdomsgrensen. En enslig regnes som fattig om inntekten er lavere enn 89.000 kroner per år. For et par med to barn er grensen 240.000 kroner. Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå viser dessuten at forskjellene mellom de rike og de fattige blir stadig større. I 2003 hadde den rikeste tidelen av befolkningen sju ganger så høy inntekt som den fattigste tidelen.
Mange tusen barn i velstands-Norge bor i hjem med inntekt under fattigdomsgrensen. Den fattige familien består ofte av en enslig mor med to eller flere barn. Både mor og barn er isolert fra aktiviteter de fleste deltar i på fritiden. Slik blir de sosialt ekskludert. Noen mangler penger til både klær og mat.
Det er mye skam knyttet til fattigdom. Vondt er det for de voksne, men enda verre for barna. De forsaker opplevelser andre barn får del i for ikke å belaste sine foreldre. De takker nei til bursdagsselskaper, fordi de ikke har råd til gaver. De uteblir fra klasseturer på skolen, fordi de ikke klarer egenandelen. De deltar heller ikke i idrett eller andre aktiviteter som krever kjøp av utstyr eller medlemskontingent.
Vi bor i et av verdens rikeste land. I et land hvor det største problemet synes å være at staten har for mye penger. Samtidig kuttes det i støtteordninger, og situasjonen er sterkt forverret for dem som er havnet utenfor arbeidsmarkedet. Det er grunn til å tro at gapet mellom trygd og støtteordninger på den ene siden og arbeidsinntekt på den andre bare blir større fremover. For å unngå at vi får enda flere fattige, må det gjøres mer for de mest utsatte gruppene.
Det er skammelig at myndighetene lar antallet fattige fortsette å stige. Og ekstra ille at dette går ut over mange tusen barn. Vi har en regjering som ledes av en statsminister fra Kristelig Folkeparti, og det bør forplikte. Vi forventer at det blir gjort noe med de fattige barnas situasjon, og at det gjøres fort. I revidert nasjonalbudsjett er det bevilget mer penger, men langt fra det som er behovet. Kjell Magne Bondevik uttaler i Dagsavisen at tiltakene mot fattigdom nå er begynt å virke. Han kan umulig være i takt med virkeligheten. For den er at de som har det vanskelig i vårt land, får det stadig verre. Og de blir flere.