De to høyrepartiene har vokst seg jevnstore med Ap. Senest i går viste en meningsmåling at Høyre har gått forbi Ap i oppslutning blant velgerne. Samtidig blir det stadig klarere at alle de andre partiene må kjempe for å holde seg over sperregrensen.
Men dette handler ikke bare om meningsmålinger og stemninger ute blant velgerne. Denne uken var det finansdebatt i Stortinget. Den viste at Høyre og Frp langsomt nærmer seg hverandre politisk. Tidligere har nettopp økonomiske spørsmål skapt mest strid mellom de to partiene. Men når man nå setter Høyres og Frps alternative statsbudsjettforslag opp mot hverandre, ser man at avstanden krymper også på dette området.
Fortsatt gjenstår ulike syn blant annet på bruk av oljepenger og størrelsen på skatteletter. Men det sier mye om tilnærmingen mellom de to partiene at Kåre Willoch for ikke mange dager gikk ut og velsignet et regjeringssamarbeid mellom Høyre og Frp. Den tidligere statsministeren har ellers vært svært kritisk til Frp. Han har kalt dets økonomiske politikk uansvarlig og ment at Frp ikke er et borgerlig parti.
Tilnærmingen mellom Høyre og Frp skaper en helt ny dynamikk i den politiske debatten. Når de to partiene blir så store som målingene nå antyder, tvinges sentrumspartiene i en helt annen grad enn før til å velge politisk side. KrFs og Venstres nedtur etter sist stortingsvalg kan i stor grad leses som en protest mot at de to partiene ble oppfattet som bremseklosser i forhold til et borgerlig regjeringsalternativ.
Det nye samarbeidet mellom høyrepartiene trenger ikke være dårlig nytt for de rødgrønne regjeringspartiene. Et av Jens Stoltenbergs dilemmaer har vært at han ikke har kunnet peke på et klart alternativ. Den dagen Høyre og Frp fremstår som et reelt regjeringsalternativ, får statsministeren en klart definert politisk fiende å peke på. Det kan føre til nok en omdreining i den politiske dynamikken.