I stedet for å jobbe for en bred borgerlig samling og et sterkest mulig regjeringsalternativ, er partiene stort sett opptatt av å utelukke hverandre og mele sin egen kake. For borgerlige velgere kan det ikke være lett å orientere seg i det politiske landskapet som har avtegnet seg.
Sist ut med bastante vedtak var Kristelig Folkeparti under landsmøtet i Kristiansand i helgen. Partiet vedtok med overveldende flertall at regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet er utelukket. Dagfinn Høybråten fryktet for KrFs sjel i et samarbeid med to høyrepartier som er fem seks ganger større enn KrF. Det handler om partiets identitet og integritet, sa Høybråten. Derfor et ja til Høyre og en avvisning av Frp.
Tidligere har venstre like kategorisk som KrF sagt nei til Frp. De to mellompartiene klynger seg i stedet til Høyre og ser for seg en trepartiregjering etter Bondevik-modellen. Det synes ikke å være noen farbar vei. For Frp, som er desidert størst på borgerlig side, vil ikke støtte en regjering partiet selv ikke deltar i. Samtidig er det langt fra sikkert at Høyre og de to mellompartiene vil bli den største av mulige mindretallsløsninger.
Høyre holder fortsatt døren åpen for Frp. Men slik holdningen er i KrF og Venstre, er forutsetningen for at Frp skal komme i regjering at partiet og Høyre får flertall alene. For KrF og Venstre vil heller ikke støtte en borgerlig regjering de selv ikke er med i. Og de vil ikke i regjering med Frp.
Det blir interessant å se hvordan velgerne forholder seg til de steile frontene på borgerlig side. En utfordring blir det i alle fall for de borgerlige partiene å overbevise velgerne om at de faktisk ønsker et regjeringsskifte når de ikke klarer å samle seg om det mest slagkraftige alternativet. Skyttergravskrigen på borgerlig side innebærer faktisk at vi ikke er garantert en borgerlig regjering, selv om valget skulle gi borgerlig flertall på Stortinget.