Gjennom de reportasjer og intervjuer Fædrelandsvennen har brakt om denne saken, sitter vi tilbake med et inntrykk av enskoleledelse somfraskriver seg ansvar og som ikke klarer å håndtere viktige prinsipper for konfliktløsning.
Songdalen ungdomsskole har gitt opp å løse en mobbesak fordi offeret ikke ville stille opp til en konfrontasjon med mobberne. Manglende vilje fra offeret førte altså til at skolen valgte å avslutte saken uten at den var løst. Det er dette utdanningsdirektøren i Vest-Agder reagerer på.
Når utdanningsdirektøren finner grunn til å beordre Songdalen kommune tilå finne løsninger, forteller detmye om denlite tillitvekkende måten kommunen har håndtert saken på.
Mobbing i skolen dreier seg ikke om to likestilte parter som er i konflikt med hverandre.Mobbing er langvarig plaging hvor offeret utsettes for gjentatte overgrep fra en eller flere personer.Å løse slike saker stiller store krav til innsikt, medmenneskelighet, omsorg og fasthet.De somutsettes for mobbingutsettes for overgrep.Derfor blir det helt feil når ledelsen ved Songdalen ungdomsskole mener at ofrene for overgrep skal møte overgriperne ansikt til ansikt som likestilte parter. Ordføreren i Songdalen uttalte lørdagat hansinntrykk er at ungdomsskolen jobberbra i forhold til mobbing.I denne saken har ikke skolen klart det.
I vårt samfunn har det vært en utvikling, også innen strafferettspleien, som har gått i en rask retning av et sterkere vern av ofrene i overgrepssaker.
I mobbesaken i Songdalen gjenstår et betydelig stykke arbeid, og det ser ut til at skoleledelsen trenger hjelp utenfra for å komme videre. Det børledelsen også innrømme.