Leserinnleggene strømmer til vår redaksjon, og på nettet går debatten varm. En aksjon har skaffet flere tusen underskrifter mot badeland.
Vi registrerer at en del politikere ikke er like glade for engasjementet byens borgere utviser. Men i stedet for å la seg provosere, burde de folkevalgte ønske deltakelse velkommen. At mannen i gata er opptatt av byutvikling og hvordan ressursene utnyttes, er en styrke for demokratiet. Når innbyggerne bryr seg er det dessuten en påminnelse til våre folkevalgte om at politikk fremdeles er viktig.
Aksjoner og bredt engasjement i enkeltsaker kan være uttrykk for at folk opplever at de ikke når fram med sine synspunkter gjennom å gå partipolitisk vei. Ofte ser vi dette i saker hvor prosessen har kommet langt før innholdet tilflyter offentligheten. Da tas gjerne sterkere virkemidler i bruk for å påvirke. Det finnes eksempler på at det presset et folkelig engasjement utgjør kan bidra til å «snu» saker.
Vi så det for tre år siden i forbindelse med striden om utbygging av E 39 fra Gartnerløkka og vestover. Det lå slett ikke i kortene at tunnelalternativet ville vinne fram da planene første gang ble behandlet på politisk nivå. Veisaken begynte med stor støtte til bro etter et lukket, politisk fellesmøte med partienes gruppeledere i Søgne, Songdalen og Kristiansand.
Et sterkt folkelig engasjement ble utløst og førte til etableringen av Tunnelaksjonen, som sto på barrikadene for tunnel. Og i bystyret endte det opp med et stort flertall for tunnel – den beste miljømessige og trafikale løsningen for byen og dens innbyggere. Politiske helomvendinger har vi også sett i budsjettprosessene i Kristiansand, hvor stort foreldre— og elevengasjement har forhindret kutt i skolebudsjettene.
Omfattende folkelig engasjement er ikke alltid nok til å «snu» saker. Likevel er engasjementet viktig. Ikke bare tjener det som et supplement til demokratiet og et korrektiv til våre folkevalgte – det er også et signal til politikerne om at de som har valgt dem følger med i hva de gjør.