Han skriver at de amerikanske soldatene angripes oftere og hardere enn Det hvite hus vil innrømme. Woodward viser til at det nå forekommer 8-900 væpnede angrep hver uke, det vil si ett hvert kvarter. Og han siterer etterretningskilder som tror det vil bli enda verre neste år.

Mens presidenten ikke vil erkjenne sannheten om volden i landet som skulle frigjøres. Bush skal tvert imot være så sikke på seier at han har sagt til sine nærmeste medarbeidere at han ikke vil trekke styrkene ut om det så bare er kona Laura og hunden Barney som støtter ham, ifølge utsnitt fra boka som er gjengitt i Aftenposten.

Dette er et skremmende bilde. Parallellene mellom Irak og Vietnam blir stadig flere. Også den gang utviklet det seg en skrikende kontrast mellom det som skjedde på slagmarken og det bildet den politiske ledelsen i Washington forsøkte å gi. Og som tilfellet var under skiftende administrasjoner som slet med krigen i Indo-Kina, er også dagens regime preget av sterke indre rivninger. Presidentens nærmeste medarbeidere krangler tidvis så hardt at Bush selv ved ett tilfelle måtte gi forsvarsminister Donald Rumsfeld ordre om å svare i telefonen når Condoleeza Rice ringte, ifølge Woodward.

Samme Rumsfeld er i følge andre rapporter forsøkt fjernet to ganger av presidentens stabssjef. Siste gang med støtte fra Laura Bush. Han skal også ha svært liten tillit hos de mest fremtredende militære lederne, blant annet fordi han har nektet å gi dem et tilstrekkelig antall soldater til krigen i Irak.

Irak har nå blitt den hengemyra Bush lovet at det ikke skulle bli. Mens de folkevalgte fra begge partiene på Capitol Hill i begynnelsen sto i kø for å støtte Bush sin krigføring mot Saddam Hussein, er bildet nå snudd på hodet. I det republikanske partiet stiger frustrasjonen i takt med antall drepte amerikansk soldater. Og mange republikanske senatorer og kongress-representanter som må slite for å få fornyet tillit fra velgerne i november, har bedt om ikke å få besøk av Bush i valgkampinnspurten. Mister presidentens parti flertallet i Kongressen om seks uker, vil Bush i realiteten bli det amerikanerne kaller en «lame duck». Det er i så fall hans egen skyld.