Konsesjonsloven har bidratt til at landbrukseiendommer med større sikkerhet omsettes på en måte som er fornuftig, skriver innsenderen. Konsesjonsloven har bidratt til at landbrukseiendommer med større sikkerhet omsettes på en måte som er fornuftig, skriver innsenderen. Foto: Johs. Bjørkeli

Hvem skal eie jorda og skogen?

I Norge er det vanlig at de som bor i boligene eier de, og det er vanlig at bonden og hans familie som driver en gård også eier gården.

Dette forholdet har bidratt til utjevning og mindre forskjeller i det norske samfunnet, og det er en av suksessfaktorene ved vår samfunnsmodell. Formålet med konsesjonsloven er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom, for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer, og eier— og bruksforhold som er til beste for samfunnet. For norske bønder og deres familier har konsesjonsloven vært et svært viktig virkemiddel å kunne ha en sjøleiende norsk bondestand.

Hvis landbrukseiendommen ikke er større enn totalt 100 dekar og heller ikke har mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord er eiendommen konsesjonsfri, og kan omsettes fritt.

Priskontroll er et viktig element ved konsesjonsvurdering.

Ved omsetning av eiendommer som er større enn dette må det med gjeldende lovverk søkes konsesjon. Ved behandling av søknaden om konsesjon skal det bl. a. vektlegges at avtalt pris er med på å skape en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer (priskontroll), at kjøper vil ivareta hensynet til bosettingen i området og at kjøper ansees som skikket til å drive eiendommen. Konsesjon kan ikke gis til f. eks. aksjeselskaper. Ofte vil slike selskaper være i en helt annen finansiell situasjon for kjøp enn en privatperson som ønsker å kjøpe gårdsbruk. Denne begrensningen har vært et effektiv hinder for oppsamling av jord og skog på få eiere.

Regjeringen har i høst hatt på høring forslag om endringer i konsesjonsloven.

Forslagene må sees på bakgrunn av at regjeringen i sin regjeringserklæring har som målsetting å fjerne konsesjonsloven i sin helhet. Priskontroll er et viktig element ved konsesjonsvurdering. Et bortfall av priskontroll vil med stor sikkerhet føre til høyere priser på landbrukseiendommer, og det vil oftest være de med den tykkeste lommeboka som vil være i best posisjon for kjøp. I sitt forslag åpner regjeringen for at såkalte reine skogeiendommer skal fritas for priskontroll. En såkalt rein skogeiendom kan, med regjeringens forslag, og ha inntil 35 dekar dyrka jord og fortsatt selges uten priskontroll. Skog er interessant som investeringsobjekt, og forslaget åpner for at interessenter med sterke finansielle muskler blir kjøpere. Det er med andre ord ikke gitt at det er eieren av naboeiendommen som ønsker å styrke driftsgrunnlaget sitt, som får tilslaget på eiendommen. Forslaget vil og stimulere til oppdeling og salg av jord og skog hver for seg, i tilfeller hvor eiendommens dyrkede areal overstiger 35 dekar. Slike eiendommer finnes det svært mange av.

Konsesjonsloven har sikret spredning av eierskapet til norske landbrukseiendommer, og loven har bidratt til at landbrukseiendommer med større sikkerhet omsettes på en måte som er fornuftig, både for landbruksnæringa og for samfunnet som helhet.

I sitt forslag til endringer åpner og regjeringen for at tilleggsjord skal kunne erverves konsesjonsfritt hvis jorda har vært leid i minst fem år. Hvis forslaget blir vedtatt betyr det at f. eks. et aksjeselskap kan bli eiere av landbruksjord ved at de kjøper en konsesjonsfri eiendom, og bruker den som grunnlag for leie og senere kjøp av tilleggsjord. Formålet med slike kjøp kan være forskjellig, men ofte vil det være interessenter med stor økonomisk løfteevne og som ønsker areal for utbygging til andre formål enn matproduksjon. En slik utvikling vil være negativ både for norsk matproduksjon og for eierforholdene i norsk landbruk.

Konsesjonsloven har sikret spredning av eierskapet til norske landbrukseiendommer, og loven har bidratt til at landbrukseiendommer med større sikkerhet omsettes på en måte som er fornuftig, både for landbruksnæringa og for samfunnet som helhet. Bondelaget mener at konsekvensene av de foreslåtte endringene i konsesjonsloven vil være uheldig for norsk landbruksnæring og for norsk matproduksjon. Bondelaget vil derfor jobbe for at de foreslåtte endringene ikke blir gjennomført.