Det vil i så fall være et byfornyelsesgrep som vi lenge har ventet på. Et prosjekt med kontinentalt sus og spenstige vyer. Kristiansands myndigheter skal ha ros for at Kvadraturens offentlige rom har fått en ansiktsløfting de siste årene. Men en slik «fasade»-pussing kan lett bli kald og steril dersom ikke uterommet fylles med liv og innhold.Øvre Torv fremstår som Kristiansands vakreste og mest karakteristiske åpne rom. Det er lagt ned betydelig arbeid og ressurser i å bevare og restaurere Torvets «inventar» og bygningsmessige omgivelser. Da den gamle Brannvakta ble omdannet til Byhallen var vel også hensikten at det skulle bidra til å gjøre Torvet til et levende sentrum i byen.Slik har det ikke gått. Øvre Torv er blitt liggende som en steinørken omkranset av kommunalt byråkrati som i seg selv ikke utløser mye liv og røre. Det er et torv som byens innbyggere bør kunne glede seg over å bruke lenger enn fra ni til fire.Vi skal ikke dra de store paralleller til hvordan utenlandske byer har klart å utnytte et slikt miljø til aktiviteter og attraksjoner som skaper et levende sentrum. Men vi skal ikke lenger enn til Danmark for å finne gode eksempler på hvordan et tilsvarende bymiljø er utnyttet til butikker og restauranter som lever. Derfor bør utvalgets forslag få bred støtte i de kommunale organer når planene kommer til politisk behandling før sommerferien.Vi er imidlertid mer i tvil om Kristiansand kommune fortsatt bør sitte som eier av en stor bygningsmasse på Torvet, dersom disse planene skal realiseres. I forbindelse med omorganiseringen av eiendomsforvaltningen ønsker kommunen, ifølge byarkitekt Ernst Aukland, å synliggjøre de verdier som ligger i Rådhuskvartalet og forvalte disse på en bedre måte enn i dag. Det betyr at kommunen har tenkt å investere betydelige beløp i nye og gamle bygninger med tanke på utleie.Vi mener prinsipielt at kommunen bør selge de eiendommer som ikke anvendes til å løse kommunens primære oppgaver, for å frigjøre kapital. Det kan endog tenkes at det med dagens kommuneøkonomi er mer lønnsomt å leie kontorer fremfor å eie dem selv. Vi kan i hvert fall ikke se at det er en kommunal oppgave å sitte som gårdeier for å drive utleie til restauranter og forretninger. Og det fremgår av det kommunale utvalgets innstilling at det ligger en betydelig kommunal kapital som er bundet opp i den verdifulle eiendomsmassen i Rådhuskvartalet.