Gårsdagens stamveiaksjon i Oslo var på mange måter en milepæl i historien om Sørlandet som rikspolitisk aktør. For første gang siden slagene om Sørlandsbanen sto i Stortinget i mellomkrigstiden, har landsdelens politikere og næringsliv mannet seg opp til en samlet lobbyfront mot storting og styringsverk.Det er ikke et hverdagslig syn, selv i hovedstaden, å se landskjente skipsredere, finansmenn og industriledere marsjerende i demonstrasjonstog mellom regjeringskvartalet og Stortinget. Protesttogene og -plakatene er ellers i vårt politiske system forbeholdt umælende og ressurssvake grupper som ikke har evnet å få sine krav gjennom i den ordinære politiske prosessen.Og det er dette som er et tankekors ved gårsdagens demonstrasjon: Samfunnstopper som er vant til å få sine næringsinteresser ivaretatt gjennom fortrolige samtaler i departementskontorer og i stortingskorridorene, må søke tilflukt i politiske aksjoner for å fremme sine krav i samferdselspolitikken.Det forteller oss mye om hvor slett det politiske håndverket til landsdelens politikere har vært i årtier når det gjelder å få utløst midler til stamveien gjennom Agder-fylkene. Og det er på mange måter talende at initiativet til gårsdagens «usørlandske» aksjon kom fra det uformelle Agderrådet og at aksjonen er blitt regissert og ledet av en erfaren næringslivsleder.Det er å håpe at det enestående demonstrasjonstoget gjennom Oslos gater i går utløser de veimillionene vi trenger for å ruste opp stamveien gjennom landsdelen. For sjelden har politiske aksjonister hatt bedre argumenter bak sine krav om en mer rettferdig fordeling av veibevilgningene. Fjorårets dødsstatistikk på E 18/E 39 er det tragiske budskapet om en stamvei som har den høyeste ulykkesfrekvensen i landet. Det er den stamveien i Norge hvor investeringene vil være mest samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det er den stamveien som har den desidert dårligste standard etter Statens vegvesens egne veitekniske kriterier, og det er den stamveien som norske bedriftsledere har gitt uttrykk for at de er mest misfornøyd med når det gjelder veistandard.Vi gir vår honnør til veiaksjonens ledere som på sine måter har tatt konsekvensen av medieforskeren Marshall MacLuhans tese om at «Mediet er budskapet». I hvert fall har man forstått at i det moderne mediesamfunnet settes dagsordenen av de store mediene. At sørlendingens veiaksjon nå har rullet og gått i riksmediene i et par døgn, er med på å skape sin egen, politiske virkelighet.I så måte er stamveiaksjonen et lærestykke i politisk påvirkning i dagens mediesamfunn. Hvor effektiv denne aksjonsformen er, får vi et første svar på når Stortinget behandler Nasjonal Transportplan senere i vår.