I forrige uke var miljøvernministeren i Lillesand og gjentok advarslene. For Siri Bjerke har åpenbart brukt tiden godt til å skaffe seg dokumentasjon på hvordan tilstanden er langs den attraktive Sørlandskysten. Og hennes virkelighetsbeskrivelse avviker fra det glansbildet kystkommunenes politikere formidler.De siste 20 årene er det bygd 409 nye hytter og hus i 100-metersbeltet i de fem kystkommunene i Aust-Agder. Og når myndighetene regner med at hver enhet privatiserer 50 kvadratmeter grunn, er det tale om en privatisering av over 20 kvadratkilometer av den mest attraktive grunnen i strandsonen — i tillegg til de arealer som tidligere er nedbygd. Det som gjenstår av uberørt grunn er ofte vanskelig tilgjengelig og lite egnet til friluftsarealer for allmennheten.Følgelig er nå 39 prosent av strandsonen i Aust-Agder bebygd, og om den dispensasjonspraksis som har vært fulgt i kystkommunene de siste 20 årene fremskrives, kan man regne seg til at det meste av den tilgjengelige strandsonen på Sørlandet vil være stengt for allmennheten i løpet av noen tiår.Det er denne utviklingen som har ført til at 75 prosent av de attraktive områdene for allmennheten rundt Oslofjorden er blitt bebygd.Alt taler dermed for at lokalpolitikerne i kystkommunene bør ta miljøvernministeren på ordet og stille opp med noe annet enn fromme ønsker og gode hensikter. For på møtet i Lillesand fikk miljøvernministeren god ammunisjon fra flere lokale aktører som forvalter lovgivningen som berører strandsonen.Teknisk sjef i Søgne viste blant annet til at en ensidig fokusering på dispensasjonene ikke gir noe korrekt bilde av omfanget av nedbyggingen av strandsonen. Her kan både Søgne og andre kommuner flagge med at dispensasjonene har vært moderate i antall. Derimot har den lovlige og planmessige utbyggingen av strandsonen i henhold til private reguleringsplaner stått for de største innhuggene i den jomfruelige 100-meterssonen.I Aust-Agder har kystkommunene nå gått sammen om å utarbeide felles retningslinjer for håndhevingen av forvaltningen av strandsonen. Vi vil tro at dette initiativet er utløst av miljøvernministerens klare advarsel om at statlig styring vil bli en realitet dersom ikke kommunene beskikker sitt bo og sikrer allmennhetens interesser i kystsonen. Det gjenstår å se om praktiseringen av slike omforente retningslinjer er tilstrekkelig til å tilfredsstille en bestemt og målrettet miljøvernminister. For kystkommunene får neppe flere sjanser til å etterleve lovens intensjoner.